Mange sykehjem får besøk av hunder for tiden, og det blir stadig flere. Kontakt med dyr, både hunder og katter, er bra for de gamles helse, sier vi. Men hva er det som skjer med helsa vår i kontakt med dyr?
Aviser og media skriver stadig om Fido eller Mons som skaper kos og hygge på sykehjemmet. Noen har en katt boende i avdelingen eller på sykehjemmet. De fleste hunder kommer på besøk, enten ved at personale har med seg egen hund på jobb, pårørende har med seg hund på besøk, eller de får besøk gjennom organisert besøkstjeneste med godkjente hunder. Av sistnevnte er noen ordninger basert på frivillighet, andre må betales for.
«Mange slags kjærlighet….»
Mennesket har hatt nær kontakt med dyr fra tidenes morgen. Kos med dyr kjennes godt når man trives med dem. Kontakt mellom mennesker og dyr er det forsket mye på i flere år i mange land. Det kalles dyr-menneske-interaksjoner (human-animal-interaction), og innen området finner vi både husdyr (kontakt med kaniner, geiter, kuer, hester, sauer, griser, osv.) og kjæledyr (som hund, katt og marsvin), men også f.eks. delfiner.
Jeg vil videre bruke hund som eksempel, og den kan brukes på mange måter: I dyreaktivitet er det kontakt, lek og kos med dyret. I dyreterapi brukes dyret med en systematisk, terapeutisk hensikt når f.eks. en hund motiverer gamle herr Olsen opp av stolen til aktiv gåtrening. Og i dyreassistert pedagogikk brukes f.eks. en hund som trygghetsskaper og motivator for et barn som strever med å lære å lese.
Hund = helseeffekter
Kontakt med hund påvirker oss. Det er publisert ulike sykehjemstudier (med ulike design og størrelser) som dokumenterer ulike positive effekter av f.eks. hunder, som er blitt brukt systematisk på sykehjemsdeltakere (med og uten demensdiagnose). Det må selvsagt sies at det er krevende å forske på sikre effekter hos denne sårbare pasientgruppen, men man ser uansett klare tendenser og sammenhenger. Men de rapporterte effektene er interessante – kanskje også fordi vi ikke tenker på akkurat slike effekter?
Men effektene er viktige for å forbedre helse hos eldre.
Rapporterte effekter fra internasjonale studier er økt sosial interaksjon/konversasjon – her ble deltakerne motivert til å snakke mer, både med hunden og med hverandre. Noen studier viser reduserte symptomer på angst, ensomhet eller reduserte symptomer på depresjon. Andre studier viser reduserte symptomer på aggresjon og utagerende adferd, og noen viser forbedret sosial adferd. Og noen studier dokumenterer ting man allerede kan tenke seg; at man blir mer avslappet sammen med hund, eller at blodtrykket reduseres. Alle disse studiene baserer seg på intervensjonsstudier der deltakerne har hatt regelmessig kontakt med hund, f.eks. 30 min to ganger i uka i 10 uker. Det gir effekt!
Det høres jo nesten ut som om det bare er å bytte ut omtrent halvparten av medisinene og heller gi hund på resept! Er det ikke bare å gjøre det, da?
Gid det var så enkelt! Men det er noen hensyn, som allergier eller dyreskrekk, men dessverre ofte flest unnskyldninger om praktiske vansker, tidspress og hygiene. Og økonomi.
Pleiere, som har erfaring med dyr på sykehjem, ser ulike effekter hos beboerne selv om de ikke måles gjennom bruk av skjemaer og annet måleverktøy. Pleierne ser mer ro, glede og kos hos beboerne. Og økt trivsel hos personalet – en like viktig effekt.
Når hund skaper mening
Er man glad i hunder, vil kontakt med dem gi en viktig dimensjon i livet. Særlig når andre dimensjoner eller meninger mangler. Bor man på institusjon med demensdiagnose er mange dimensjoner blitt borte.
Men finner et menneske mening i kontakt med en hund, vil dette påvirke individet. Og selv om herr Olsen ikke klarer å huske akkurat når Fido var på besøk, er det opplevelsen som er betydningsfull for ham. Og det er den positive opplevelsen som skaper helseeffekten.
Voff!
Les også: Den gode dagen?