For de fleste av oss kan det av og til være nødvendig å tenke litt utenfor boksen for å komme fram til gode løsninger. På Gatejuristen mener vi et løsningsorientert fokus bør inngå som et grunnleggende prinsipp i all saksbehandling hos forvaltningen.
En fortvilet klient kom nylig innom oss på Gatejuristen. Han hadde søkt sosialtjenesten om stønad til flybillett til hjemlandet for å besøke sin døende mor, men fått blankt avslag. Han spurte naturligvis om ikke dette kunne ytes som lån i stedet, men heller ikke dette var aktuelt. I begrunnelsen for avslaget kunne man lese at de mente klienten selv kunne spare til denne billetten ettersom han fikk tre daglige måltider på omsorgssenteret han bodde, og derfor hadde muligheten til selv å legge til side midler.
Når man ikke har tid til å spare
Det sosialtjenesten åpenbart har problemer med å forstå er imidlertid at det tar tid for en mann på sosialstønad å spare til en flybillett til Midtøsten, en tid man ikke har når ens mor ligger for døden. Hvis Nav mener det finnes rom i økonomien for denne personen til å spare, vil det ikke da være uproblematisk å yte stønaden som lån, og deretter kreve inn et månedlig beløp tilsvarende det man mener han kan spare? Nav kan til og med sette som vilkår at de skal forvalte økonomien hans i en periode for å være sikre på å få inn pengene. Jeg er sikker på at vår venn også ville ha godtatt dette om det var nødvendig for å få tatt farvel med sin mor.
Dialog og entreprenørskap
I Osloskolen lærer elevene at entreprenørskap handler om å se et problem og finne en løsning på problemet. Dette er en tilnærming jeg savner i denne saken, og ofte også i andre saker. I stedet for å avslå søknaden blankt, kunne man med bruke av dialog med stor sannsynlighet kommet fram til en løsning hvor klienten yter etter evne og får etter behov.
Jeg tror ikke jeg er alene om å ha problemer med å forstå Navs begrunnelse i denne saken, og vedtaket påklages i skrivende stund til Fylkesmannen. Dessverre er Fylkesmannen svært varsomme med å overprøve det kommunale skjønnet i slike saker. Jeg er nok heller ikke den eneste som vet at saksbehandlingstiden hos Fylkesmannen er såpass lang at det ikke er sikkert en eventuell omgjøring av vedtaket vil ha reell betydning for vår klient.
Hva tenker du om denne saken? (Si din mening i kommentarfeltet under)
Mest leste blogginnlegg på bystemmer nå:
- Fem grunner til at Kirkens Bymisjon advarer mot et tiggeforbud
- La meg bruke sekunder foran skjermer, minutter foran papirer og timer foran mennesker
- Tillit tross hullete cv
- Når pappa lagrer engler
Flere innlegg fra Gatejuristen:
- Når andres handlinger er en selv til last
- Når 30 år med tiltak er nok
- Frivillighetsmodell til etterfølgelse