Lenge før samfunnsansvar var tema i Dagens Næringsliv, tok fiskeren Holger ansvar for folk i bygda si. Vi trenger flere som ham.
Stadig flere bedrifter er de siste årene blitt opptatt av samfunnsansvar, at de ikke bare har et ansvar for sine eiere og deres avkastning. De har også et ansvar for det samfunnet de er en del av.
Mange frivillige organisasjoner har nå opprettet et nært og ofte langsiktig forhold til bedrifter, til beste for begge parter. Støtten fra næringslivet er sammensatt: alt fra pengebeløp til at bedriftene involverer seg med sin kompetanse og sine ansatte.
All utøvelse av samfunnsansvar dreier seg om at bedriftene bruker sine ressurser for å bidra til et samfunn hvor flere får mulighet til å delta og oppleve at de tas på alvor og får brukt seg på en måte ingen ellers spør etter. Dette forandrer ikke verden, men det kan forandre hverdagen for noen, av og til for mange.
Ingen ble lurt av Holger
Vi har alle truffet mennesker vi aldri kommer til å glemme, fordi de satte så dype spor etter seg. Fordi de viste samfunnsansvar lenge før det var tema i Dagens Næringsliv.
Jeg vokste opp noen kilometer fra Holger, en fisker med et bittelite gårdsbruk i tillegg. Som de fleste hadde han høns, kanskje en gris og helt tilbake til krigen hadde han sikkert en ku også. Også hadde han fiskegarn, laksenot og makrellnot.
Han fisket til egen husholdning, kona, han og noen katter, men han gikk også fra dør til dør og solgte fisk. Ingen ble lurt av Holger. Den fisken han solgte var alltid fersk og billig.
Et personlig sosialkontor
Holger hadde et lavt forbruk. Klærne var rene, men ofte var de lappet. Alt som kunne brukes, ble brukt til det ikke var noe igjen. Derfor samlet han opp litt penger med årene, som han sa: «når det sildre inn og bare drypper ut, ja da blir det litt av».
Når sambygdingene hans var i knipe, når de manglet penger til klær til barna eller til konfirmasjonen, da gikk de ikke til banken, de gikk ikke til sosialkontoret, de gikk til Holger og bar fram sitt ærend. Han hørte på dem, gikk til kommoden og hentet fram bankboken, gav den og sa: «De får ta det de trenge».
Ikke et ord ble skrevet, ingen låneavtale ble signert, bare Holgers ord og bankboka.
Jeg hørte aldri om noen som ikke betalte tilbake, uten renter rett nok, man han fikk det tilbake, hvert øre.
Vi trenger flere som Holger
Det er lenge siden Holger døde. Ingen kan leve av det han og kona klarte seg med. Men han ble en institusjon fordi han hadde penger, men brydde seg mer om sambygdingenes ve og vel. Han sparte noen for sosial og økonomisk skam. Han gav dem muligheter til å håndtere egne liv på en verdig måte.
Vi trenger flere bedrifter som viser samfunnsansvar, men personer som Holger er kanskje enda mer grunnleggende i arbeidet med å skape et menneskelig samfunn.