Vi vet at samfunn med stor grad av ulikhet mellom folk skaper mer sosiale problemer. Når regjeringen legger frem et forslag til statsbudsjett som skaper større forskjeller mellom fattig og rik, er det grunn til å rope høyt.
Da forsker Richard Wilkinson besøkte Oslo tidligere i høst, var hans klare budskap: Politikere må tenke over alt de gjør, om det fremmer eller reduserer ulikhet. Når forskjellene øker, rammes helse, levekår og også tilliten i samfunnet.
Se og hør Wilkinson på TED talks her.
Sosiale forskjeller kan ikke løses av individet selv, selv om det kanskje finnes enkelte eksempler på det. Men blant fagfolkene er den etablerte og kunnskapsbaserte forståelsen soleklar: De sosiale utfordringene må løses på systemnivå og politisk nivå.
Naiv ideologi
Regjeringen har nå lagt fram et forslag til statsbudsjett som tar fra de fattige og gir til de som allerede har nok. Systemer som opprettholder gode levekår for vanskeligstilte blir systematisk redusert. Sosiale ytelser kuttes.
Regjeringen vil også gjerne presse mennesker ut i arbeid. Det skal lønne seg å jobbe! Troen på at alle kan tjene sine egne penger i et arbeidsmarked basert på en ideologi der markedskreftene styrer fritt, er naiv. Noen mennesker har redusert arbeidsevne.
Lederen av Velferdsalliansen, Johanna Engen spurte de blåblå: – Tror de at folk kan sultes ut i arbeid?
Arbeidslivet er lukket for de mest sårbare
Vi har mange vitner på at folk som er uføre eller av ulike grunner mottar sosiale ytelser, ikke kan arbeide. Mediene har løftet fram flere av dem de siste ukene.
Mens de gjør dette, ser vi heller ingenting i politikken som legger til rette for at arbeidslivet nå skal åpne seg mer opp for de mest sårbare.
«We feel instinctively that societies with huge income gaps are somehow going wrong”, sier Richard Wilkinson.
Gjennom flere år har han og flere andre forskere begrunnet denne instinktive reaksjonen med et solid forskningsarbeid. Arbeidet er anerkjent i hele Europa, en verdensdel som samlet sett sliter med en økning av sosial ulikhet.
Det lille landet Norge har mulighet til å bremse utviklingen med god politisk styring.
Faktaboks til regjeringsplattformen
Noe av det mest skremmende i Wilkinsons funn er hvordan fordommer øker mellom de ulike inntektsgruppene i samfunnet. Vi dømmer hverandre etter plassering i det sosiale hierarkiet. Økende ulikhet rammer ikke bare de som er nederst på stigen. Han har også funnet at barns levekår (barnefattigdom) er sterkt relatert til økonomisk ulikhet.
Flere land i Europa utvikler nå større grad av sosial ulikhet, og mobbing og dropout øker i disse landene, sier Wilkinson. Det gjelder også tenåringsfødsler og overvekt blant barn. En ser også en lavere gjennomsnittsalder for kriminelle handlinger og dårligere skoleprestasjoner.
Den sosiale mobiliteten reduseres, det blir vanskeligere å endre sin opprinnelige gruppetilhørighet og dermed forandre sin situasjon.
Folkehelse, skole og kriminalitet
Kapitalisme genererer i sitt vesen sosial ulikhet. Derfor trenger vi god politikk. Økonomisk omfordeling må være en politisk sak både når vi snakker om folkehelse, skole, dropout, kriminalitet og levekår generelt.
Det bør ikke bli vanskeligere å ha det vanskelig. Det er vanskelig nok fra før.