Jeg har vært så heldig å bli invitert på Kronprinsparets gjestebud på Skaugum. Der var jeg gjest også i 2009. Her er min tale om hva som er skjedd i livet siden den gangen.
Kjære Deres Kongelige Høyheter og alle vi andre:
Tusen takk for invitasjonen til Gjestebud her på Skaugum i kveld. Jeg er så heldig at jeg har vært på Gjestebud og hjemme hos De Kongelige Høyheter før, det var i 2009. Nå er jeg tilbake, og det er en stor ære.
Siden sist har det skjedd ganske mye i mitt liv. Jeg jobber frivillig og synes at verdien av å bety noe for andre, gir meg masse mening. Jeg merker at det er bruk for meg.
Fikk beskjed om å flytte
Mye var bra i mitt liv sist også, men jeg bodde ikke stabilt. Jeg fikk bare korte leiekontrakter med bo-oppfølgning og visste ikke om jeg kom til å bo på samme adresse mer enn et halvår frem i tid.
Denne usikkerheten preget meg til dels mye og ga meg mye uro. Det var vanskelig for meg å planlegge og ha forhåpninger for fremtiden.
Før sommeren i år hadde jeg egentlig gitt opp, fordi da hadde jeg fått endelig oppsigelse og en kort frist på å flytte ut.
Det private leiemarkedet så helt håpløst ut for en med min rusbakgrunn. Jeg kan dele et utdrag fra en sms-samtale med en mulig utleier:
Utleier: Hvor i Ole Deviks vei bor du og hva jobber du med?
Jeg svarte hvor jeg bodde og at jeg jobbet som frivillig på Kirkens Bymisjon/Røde Kors sitt tiltak SAFIR.
Utleier: Bor du på Frelsesarmeens Rusomsorg?? Dette likte jeg IKKE, noe du vil fortelle??
Forståelig nok, endte jeg ikke opp med å få den leiligheten.
En fremtid i telt
Derfor så jeg egentlig for meg å bo i telt, og hadde begynt å venne meg til tanke på at det skulle gå fint.
Så, i aller siste liten fikk jeg gjennom Kirkens Bymisjon tilfeldigvis vite om en ledig 2-roms leilighet med balkong på Ammerud.
Litt flaks kanskje, men det hadde ikke vært en mulighet uten nettverk og at noen gikk god for meg og ga meg referanse.
Kan skape et HJEM
Nå er bosituasjonen min helt annerledes og jeg flyttet inn etter sommeren og her skal jeg bli boende! Jeg har fremdeles ikke kommet helt på plass og har en del pappesker stående. Jeg stresser ikke og kan ta min tid til å gjøre det koselig og å skape meg et trygt og godt HJEM.
Her kommer et dikt som jeg vil dele med Kronprinsparet. Det er skrevet av en tidligere gateprest i Kirkens Bymisjon som heter Hans Olav Mørk:
Våg å VÆRE
Våg å være ærlig
våg å være fri
våg å føle det du gjør
si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg?
Der hvor alt er gått i lås
må noen åpne vei.
Våg å være sårbar
ingen er av stein
Våg å vise hvor du står,
stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
er svakest likevel?
Våg å være nykter
våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil
gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt,
bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er
og at du er sann!
Les mer:
… om David J. Grindem og hans livsreise i dobbeltportrettet «Tilliten verdig».
PS: Kirkens Bymisjons juleaksjon «Gled en som gruer seg til jul» er i gang. Send sms GLEDE til 2490 (80,-). Da gir du to middager. På forhånd tusen takk!
Les også:
- — «Politiet fant kafegjesten vår død i leiligheten samme dag som vi meldte vår bekymring»
- — «Den ukjente gjesten fikk oppmerksomhet fordi han ikke klarte å holde på maten. Det ble starten på en ny hverdag.»
