Lars er en kjent mann i Trondheim og i Kirkens Bymisjons åpne kirke. Ikke fordi han ser så snill ut og oppfører seg deretter, men fordi han ser skummel ut og kan virke truende. En såkalt versting. Inntil i sommer har jeg vært redd han.
Jeg har gått omveier og unngått å snakke med han. Jeg hadde bestemt meg for at han var en person jeg skulle ha minst mulig med å gjøre.
Men så skjedde det noe. Lars kom i en situasjon der han ble skadet og trengte hjelp. Jeg var den eneste som kunne hjelpe. Jeg var livredd for å nærme meg han, men det blikket som møtte meg, var sårt, trist og rommet et enormt behov for hjelp. Min redsel forsvant da jeg møtte det blikket. Jeg fikk nemlig sett bak masken til Lars. Der gjemte det seg et menneske som trengte omsorg og at noen brydde seg.
Klemming gjør verden bedre
Det har gått noen måneder siden møtet i sommer. Fra å ikke snakke sammen, kan vi nå ha lange samtaler når vi møtes. Eller vi kan prate litt tull og klappe hverandre på skuldra. Det er en gjensidig glede i å ses, og vi møtes alltid med en god klem.
I går hadde vi morsom prat. Vi lo og følte oss vel. Da han skulle gå, holdt vi rundt hverandre. Lenge. Som et tegn på at vi bryr oss om hverandre. Det er da han sier: «Det er altfor lite klemming i verden. Jeg liker å klemme. Hvis flere hadde gitt hverandre klemmer, er jeg sikker på at verden ville være et bedre sted»
Jeg er så enig!
Respektere, ikke dømme
Vårt møte handlet om å lære å kjenne et annet menneske. Å ikke dømme ut ifra det du ser. Men å respektere hverandre. Respekt betyr jo på latin «å se igjen» (Re spectare).
Lars er ikke lenger en versting som skremmer meg, og for ham er jeg ikke bare den skinnhellige dama som har alle svarene. Vi er likeverdige og gjør hverandres dager bedre ved å gi hverandre en god klem.
Kirkens Bymisjon har et ordspråk som heter «Ingen er bare det du ser». Det finner jeg mye sannhet i, både på jobb og privat.
Når vi blir bedre kjent med mennesker, finner vi ut at det er levd liv som har gjort oss til den vi er, som gjør at vi setter opp en maske. Man må gjennom noen maskelag for å finne ut hvem personen egentlig er. Det gjelder meg selv også.
PS: Kirkens Bymisjons juleaksjon «Gled en som gruer seg til jul» er i gang. Send sms GLEDE til 2490 (80,-). Da gir du to middager. På forhånd tusen takk!
Les også:
- — «Politiet fant kafegjesten vår død i leiligheten samme dag som vi meldte vår bekymring»
- — «Den ukjente gjesten fikk oppmerksomhet fordi han ikke klarte å holde på maten. Det ble starten på en ny hverdag.»
