De som stengte Josef og Maria ute fra herbergene i Betlehem, gjorde ingenting ulovlig. Likevel har utestengelsen fulgt oss som en skygge i nærmere 2000 år.
Den nye regjeringen, med justisminister Anundsen i spissen, skal nå vise hele kongeriket at snillismen og unnfallenhet er avløst av fasthet og handlekraft. Særlig har det vært viktig i asylpolitikken.
Justisministeren har rett i at mange saker har dratt urimelig lenge ut, at det er klanderverdig at mennesker er blitt sittende i asylmottak i år etter år uten en endelig avklaring.
Nå skal det ryddes opp!
Den rød-grønne regjeringen har uomtvistelig etterlatt seg en vanskelig sak for de som tok over for vel et år siden. Men nå skal det ryddes opp etter rød-grønt surr, og Anundsen er ryddegutt.
Rydding kan foregå etter ulike prinsipper. Man kan velge den enkle varianten hvor man bare kvitter seg med det man har samlet opp over lang tid. De gamle klærne som har hopet seg opp i årevis og som ikke har vært i bruk etter OL på Lillehammer vil neppe bli tatt i bruk. Heller ikke serviser som lyser 70-tallet lang vei og er kommet langt bak i skapet lengst borte er det grunn til å spare. Få det vekk, fint om noen vil ha det.
Når man rydder effektivt slipper man alle vanskelige vurderinger, og av og til er det nødvendig. Det er utrolig hvor sentimental man kan bli i ryddeprosesser. Ikke det at service fra 70-tallet var så fint, men tenk på alle minnene en har knyttet til akkurat disse koppene. Gir en etter for slike følelser, blir ingenting kastet og en er i beste fall like langt.
Handlekraft er ikke i seg selv et gode
«Det enkleste er ofte det beste», tenkte kanskje justisministeren. Dessuten viser en slik praksis at mannen er handlekraftig. Her skjer det endelig noe, det skal han ha.
Men handlekraft er i seg selv ikke et gode, det er innholdet i handlingen som sier noe om det som gjøres er bra eller ikke. Det er sikkert uttrykk for handlekraft å se til at barn som har bodd hele eller deler av livet i flyktningmottak og ikke har fått innvilget opphold, nå blir utvist og at dette blir effektuert. Det er usentimentalt og effektivt.
Utestengelse som har fulgt oss i 2000 år
Det er tid for fortellingene om Jesu fødsel. Om han som fødes i en stall fordi «det ikke var rom for dem i herberget». Det er ingenting som tyder på at de som drev herberger i Bethlehem gjorde noe ulovlig, de bare gjorde det som måtte gjøres, sa det var fullt når det var fullt. De var vel handlekraftige og effektive og gjorde det som måtte gjøres.
Men setningen fra Lukasevangeliet har fulgt oss som en skygge i nærmere 2000 år, som en ironisk bemerkning om hvem som stenges ute når det ikke gis rom for den nødstedte.
Det er selvsagt ikke en setning om norsk asylpolitikk, langt i fra, men det er en setning av det slaget som ikke gir fred. Hvem er det som stenges ute, hvem får ikke plass? Og har ikke vi plass i våre herberger for vergeløse barn, hvem skulle da ha det?
Det er bare en ting som er verre enn å være naiv når det gjelder mindreårige asylsøkere og det er å være formalist.
Selvsagt kan det samle seg mye merkelig i et herberge, selv Kristus ble nesten født der.