Mens forskjellene øker mellom fattig og rik, øker også antall ungdom som faller utenfor skole- og arbeidsliv. Kan vi risikere en fremtid med flere tapte ungdom?
Vi har alle tårer som tørker når vi får trøst. Hvem tørker tårene til tapt ungdom?
Han sitter foran meg. En ung mann med svak glød i huden. Mørke ugredde krøller stikker ut under luen. Krøllene rammer inn det symmetriske alvorlige ansiktet. Ordene sitter løst, men gjennom genseren syns det godt at det knytter seg i brystet når han snakker. Tøffe gutter gråter også. Det gjør bare så inderlig vondt å slippe tårene. Ryggen er krummet. Den folder seg beskyttende rundt tankene. Dette er Joakim, 25 år.
– Jeg prøver å være snill, sier han, og som regel er jeg det.
Vanskelig å følge med på skolen
Det er en gutt som vil være snill, jeg ser. Av og til blir det imidlertid for mye. Det gjør vondt når minnene farer gjennom hodet. Han slår. I Joakims verden finnes det hat. Han har kjent smerte. Av og til, når han tenker på barneskolen, svartner det.
– Når jeg tenker på disse tingene, får jeg krefter som ikke er mine. Jeg tror jeg kan knuse betong.
Han skjelver. For minnene og smerten er nær nå, men hjelpen er langt borte. En gang raserte han kjøkkenet. En annen gang slo han moren sin.
Joakim skammet seg over moren. Han ble sint. Det var flaut å si at han ikke kunne være med på trening. Fotballskoene var for små og mamma hadde ikke råd til nye. Han hatet å være sammen med andre. Det minnet ham om alt han lengtet etter.
Det ble umulig å følge med i skoletimene, og på videregående droppet han ut.
– Jeg prøver å spørre Nav om hva jeg kan gjøre, men når jeg går ut døren, er jeg mer forvirret enn da jeg kom inn, sier han med frustrasjon i blikket.
Dessverre er ikke Joakims historie unik. Over 100.000 ungdom mellom 18 og 30 år får uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger fra Nav.
Lange køer for å få hjelp
Joakim er redd for seg selv og hva han kan gjøre mot andre. Nå vet han ikke hvor han skal gjøre av seg. Han er på venteliste. Timene blir lange når det tar uker å få svar. Ventelisten tyder på at Joakim ikke er alene om å ha utfordringer. Det er ikke kapasitet til å ta imot alle som trenger og vil ha hjelp.
Imens skal han holde alt i sjakk, og bære på frykten for å miste kontrollen. Han slipper tårene. Han forteller om frykten for det verste han ser for seg. At han aldri skal motta hjelpen han ber om. Gråtkvalt løfter han blikket så vidt; Tenk om jeg er en sinna mann for alltid?
Finnes her nød og sult, skyldes det svik, skrev Nordahl Grieg i ”Til ungdommen”. Det er smertefullt og se at barn og unge lever i nød og sult. Det er uakseptabelt at barn vokser opp med ulike sosioøkonomiske forutsetninger for å fullføre skolen. Det er utilgivelig at ventelistene er så lange at Joakim mister håpet mens han står i kø.
Svikter vi fremtiden? Er Joakim en tapt ungdom?
Les også:
Les også: Brosteinprisen til NAV-prosjekt for ungdom