«Thomas» bor ute, er kreftsyk og trenger behandling og medisiner mot sterke smerter. Problemet er at han ikke er norsk.
Den gamle mannen har bodd og jobbet i Norge i flere perioder. De siste årene har han vært mye syk og ikke klart å holde på en jobb.
Den siste arbeidsgiveren hans eide også leiligheten han bodde i, og da Thomas ikke klarte å jobbe lenger, mistet han både inntekt og bolig.
Derfor har han det siste året vært fast gjest på Møtestedet, Kirkens Bymisjons kafé for mennesker i rus- og gatemiljøene i Oslo sentrum.
Thomas er alvorlig kreftsyk, han bor ute og trenger både behandling og medisiner mot sterke smerter. Men Thomas er ikke norsk.
«Ingen tilknytning til landet», konkluderer damen på Legevakten. «Vi har ingen plikt til å hjelpe han».
– Vet du hva som skjedde i Narvik 17. mai 1940? spør Thomas meg på vei ut av kafeen en dag.
– Da de engelske og franske styrkene dro fra Norge, var det bare polske og norske soldater igjen. Bestefaren min døde den dagen, sier den gamle, polske mannen.
17. mai 1940.
– Vi følte vi hadde en plikt til å hjelpe dere.