Det pågår en debatt om framtida for Kulturkirken Jakob i Oslo. En husleie-debatt. Men egentlig er det enda viktigere verdier enn leieinntekter som står på spill.
Ei slik kirke finnes i Oslo
I Oslo finnes det ei kirke som er hjemme-arena for enkelte iranske, kvinnelige artister som ikke kan gi ut musikken sin i hjemlandet. Ei slik kirke vil jeg ha.
Ei kirke som for få uker siden arrangerte festival om ytringsfrihet. Det armenske folkemordet var hovedtema. Debatten i ukene etterpå, der vår egen regjering prøver å forklare hvorfor den ikke er representert ved hundreårsmarkeringen for folkemordet, viser hvor viktig festivalen var. Ei slik kirke vil jeg ha.
Ved bredden av Akerselva finnes det ei kirke som hvert år er arena for YAGORI gypsy music festival. Den samme kirka har lansert egenproduserte plater med tilreisende gatemusikere fra Romania, plater som rokker ved de vanlige, tabloide og ofte fordomsfulle bildene av hvem fattige tilreisende rom er. Ei slik kirke vil jeg ha.
Hver søndagskveld inviterer studentprestene til Jakobsmesse, ei gjennomkomponert messe med band, sangere, skuespiller og menighet. Musikken er det Karoline Krüger som har laget, tekstene er av Erik Hillestad. Ei slik kirke vil jeg ha.
Kirke for alle
I Oslo, litt øst i sentrum, finnes det ei kirke med ekstremt lave terskler og god høyde i døråpningen. Denne kirka har en ambisjon om alltid å lete etter nye måter å være kirke på. Hva betyr det å være kirke midt i den mangfoldige byen i årene som kommer? Gjennom dens stadige eksperimenter, noen ganger provokasjoner, andre ganger uendelige skjønnhet, ser vi litt etter litt nye former for inkludering og fellesskap. Ei slik kirke vil jeg ha.
Det finnes en kirkelig kulturkatedral i Oslo. Der kan vi oppleve kjente artister, og totalt ukjente. Her lyder det stemmer, og her formidles det uttrykk som ellers ikke hadde kommet til orde. Ei slik kirke vil jeg ha.
De som driver denne kirka lager ikke forestillinger, konserter, gudstjenester eller utstillinger kun for at det skal være fint og behagelig. Kontinuerlig letes det etter noe som gir dypere mening, som kan bygge bro, som kan gi økt erkjennelse eller ny erfaring. I denne kirka er kunst og kultur verktøyer for å komme videre. Ei slik kirke vil jeg ha.
Lenge leve Kulturkirken Jakob!
Denne teksten handler om Kulturkirken Jakob. Hundrevis gode eksempler på alt som er skapt eller formidlet i kirken, kunne blitt tatt med her. Se selv kirkens hjemmeside, eller den til Kirkelig Kulturverksted (KKV). For det er KKV som drifter Kulturkirken Jakob, og det er lederen der, Erik Hillestad, som sammen med sin dyktige stab har vært i førersetet for både kunstnerisk, kirkelig og økonomisk drift etter at et rivningstruet kirkebygg ble satt i stand til dette formålet og tatt i bruk i året 2000.
Det pågår en debatt om kulturkirkens framtid. Oslo Kirkelige Fellesråd, med Kirkevergen i Oslo, har meldt at husleia skal mer enn seksdobles. Fra ca 230.000 i året til 1,5 millioner. Det betyr i så fall kroken på døra for Kulturkirken Jakob.
For min egen del er jeg på ingen måte nøytral. Det er minst to grunner til det. Jeg er styreleder i Kirkelig Kulturverksted, og altså formell part i husleiekonflikten. (Kirkens Bymisjon eier 30% av Kirkelig Kulturverksted.) Men det aller viktigste er likevel det jeg har illustrert med noen få eksempler ovenfor, at denne kirka vil jeg kjempe for. Kulturkirken Jakob er en del av Den Norske Kirke (under tilsyn av Oslos biskop) som vi ikke har råd til å miste. Ei kirke for mange som ellers ikke er så mye i kirka. Ei slik kirke vil jeg ha
Kulturkatedral
Oslo Kirkelige Fellesråd har på sin hjemmeside et stort oppslag om en mulig kulturkatedral i Gamlebyen, med en stipulert pris på 50 millioner. Daværende leder av fellesrådet uttaler at pengene ikke finnes i dag, men at det trolig finnes finansieringsmuligheter. Det er spennende planer for Gamlebyen som omtales. Samtidig vil jeg slå fast at denne byen allerede har ei kulturkirke, eller kulturkatedral om en vil. Den heter Kulturkirken Jakob, og den trues nå av nedleggelse. Første trinn i saken om kulturkatedral er å heie på den kulturkirka vi har i dag, og sørge for at alle gode krefter samles i felles innsats for denne spydspissen i det kirkekulturelle arbeidet. Når Kulturkirken Jakob er reddet, vil jeg gjerne heie på den neste kulturkatedralen, den i Gamlebyen.