Han hadde ikke møtt opp på jobb hos oss på lang tid. Nå ba han meg om en sjanse til. Ikke alle har mot nok til å be om det.
——————————–
Det startet med at telefonen ringte.
«Hei, det er meg. Har du litt tid?»
Jeg hørte en urven stemme i den andre enden.
«Ja visst har jeg tid», sa jeg og lukket døra til kontoret mitt, skjøv papirene med forespørsler om nye arbeidsoppdrag til side, og ryddet plass i hodet.
«Du, jeg har ikke vært på jobb på en stund nå. Det har ikke gått så bra. Nå lurer jeg på om jeg får lov til å komme tilbake hvis jeg klarer å bli rusfri…»
Han trakk pusten:
«Får jeg en sjanse til?»
Måten han sa det på traff meg som en knyttneve i magen. Så flat, så liten. Jeg fikk lyst til å ta ham i armene og holde ham fast. Jeg vet at jeg har tenkt det mange ganger selv, men jeg har ikke orket å si det på denne måten. Kan jeg få en sjanse til? Kan vi stryke det jeg sa akkurat nå, og så starter vi på nytt?
Da jeg overså deg som prøvde å ta kontakt, da jeg fleipet bort det som var alvorlig ment, da jeg gav velmenende råd mens du bare trengte en som kunne lytte, da jeg glemte den viktige avtalen vår. Vær så snill, gi meg en ny sjanse! Og i møte med Gud, hvor mange sjanser har jeg ikke fått?
Det er jo ikke forskjell på oss, vi er i den samme båten, vi er helt avhengige av det alle sammen – å få en ny sjanse. Alt dette gikk i gjennom hodet mitt mens han snakket.
«Du vet at du hører til hos oss», sa jeg. «Si fra når du er klar for å jobbe, vi venter på deg».
Han takket, sukket lettet. Nå hadde han et mål å arbeide mot.
Nåde, kalles det, en ny sjanse. Men det er ikke alltid vi har mot nok til å be om det.
Bystemmer er Kirkens Bymisjons blogg, les flere innlegg her:
- — «Dette er en fortelling om mobbing. Min egen.»
- — «Samfunnet har en drøss med normer. Glem dem et øyeblikk, og les om en annen virkelighet. Den er min.»
- — «Jan var redd for døden, men ikke for å dø. Jan var redd for at ingen skulle vite at han var død.»
- — «I bunnen av containeren ligger Siri, utestengt fra byens boligtiltak, kastet ut av legevakten og utvist fra Oslo sentrum. Fra verden. Hun er forbudt.»