Denne uka fikk vi kunnskap som kan ta Norges forhold til tigging i en ny og positiv retning. Nå er det på tide at vi gir rumenske tiggere en ny sjanse!
Denne uka kom forskningsstiftelsen Fafo med en omfattende rapport om fattige tilreisende i Danmark, Sverige og Norge. Der slår de fast at grunnen til at utenlandske personer tigger i Norge primært handler om fattigdom og ikke om kriminelle nettverk som står bak tiggerne.
Rapporten slår også hull på flere andre myter, som at de som tigger bygger palasser i Romania ved hjelp av pengene og at de som tigger er late og ikke ønsker å jobbe.
Jeg sitter på kontoret og leser nyhetene om dette når en av brukerne av prosjektet vårt «Rom for fattige tilreisende» kommer inn på kontoret mitt. Jeg forteller henne om rapporten og spør hva hun tenker.
Hun sier det stemmer: det finnes ikke kriminelle nettverk bak de som tigger. Hun sier at «alle» ønsker å jobbe, at det er de fattige fra Romania som kommer hit til Norge. Hun sier at hun vet om rumenere som lager problemer, men ønsker at nordmenn kunne skjønne at alle rumenere ikke er like.
Hun sier at også i Norge er menneskene ulike. Her finnes flotte mennesker med gode hjerter, men også rasister og kriminelle. Hun sier hun ønsker at det norske samfunnet skal gi rumenerne en sjanse.
– Det er mange andre innvandrergrupper som jobber i Norge. Vi rumenere kan også jobbe. Se på oss om arbeidskraft!
Fikk vaskejobb
Kvinnen jeg snakker med har fått en slik sjanse. En sjanse som hun tatt og som hun sier har snudd livet hennes «180 grader».
– Jeg har sluttet å tigge. Nå jobber jeg som vaskepersonal. Tigging er et tungt arbeid. Vinden, solen og kulden tar livet av deg. Du sitter der for småpenger. Folk sier at du må flytte deg.
Kvinnen forteller at hun kom til Norge fordi hun hadde en svær gjeld å betale i Romania.
– Banken sto på døren vår og truet med å ta huset. Vi hadde ikke penger til mat, og da jeg hørte om muligheten, tok jeg det tunge valget å forlate min datter for å dra til Norge. Jeg tigget i to måneder før jeg møtte en norsk hjelper som spurte meg om jeg ville ha en vaskejobb, sier hun.
Nå bor både kvinnen og datteren hos venner i Norge, hun har jobbet i to år og klart å betale ned gjelden til banken, hun lærer seg norsk, og datteren går på skole.
– Jeg er ikke spesiell. Jeg er akkurat som så mange andre som sitter på gata.
Gi dem en ny sjanse!
Som henne, håper jeg at Norge skal gi rumenerne en ny sjanse. Jeg er trøtt av debattene som hittil altfor ofte har handlet forbud, forsøpling og hypoteser om kriminelle nettverk. Jeg håper at denne rapporten kan bidra til et nytt debattklima.
Jeg håper at den gamle debatten erstattes av diskusjoner om «hvordan bekjempe fattigdom», «hvordan møte akutt nød i Norge» og «hvordan arbeide mot stigmatisering og antisiganisme i det norske samfunnet».
Fafos rapport er grundig og inneholder nok kunnskap og fakta til at beslutningstakere i Norge nå skal kunne styre Norges forhold til fenomenet tigging i en ny positiv retning, fra kortsiktige ad hoc-løsninger til en langsiktig og human politikk.
Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, Røde Kors og andre frivillige organisasjoner har i desiste årene kommet en bra bit på vei i dette humane og langsiktige arbeidet. Men veien er lang, og som samfunn trenger vi en felles strategi. Vi trenger å spille på lag med de lokale, kommunale og nasjonale institusjonene i Norge.
Jeg håper at denne rapporten kan få lov å bli en brobygger til et slikt lagspill.
Les også:
- Kan vi nå få en tiggedebatt basert på fakta fremfor synsing og fordommer?
- Dette vil vi i Kirkens Bymisjon at du skal vite om tigging i gatene våre