På fredag fikk vi et hyggelig besøk på Kirkens Bymisjon sin kafé for folk i Oslos rus- og gatemiljøer. Vel, vi hadde ikke bare ETT hyggelig besøk. Vi regner alle besøk som hyggelige, inntil det motsatte eventuelt er bevist.
Men på fredag var det altså et besøk som var spesielt hyggelig.
Vi fikk besøk av Omar, en tidligere stamgjest som hadde store og alvorlige rusproblemer. Omar hadde reist fra familie og venner i Sør-Europa for å skjule rusavhengigheten sin. Da han kom til Møtestedet første gang, så han ganske straight ut, men etter hvert ble rusen umulig å skjule. Den rakryggede, kjekke mannen ble en skygge av seg selv.
Etter noen år kuttet han kontakten med familien. Han mente det var bedre at de trodde han var død enn at de skulle bekymre seg for hva som skjedde i Norge.
En dag for noen år siden var han borte, men så på fredag var han her igjen:
– Jeg har det bra og skal gifte meg i morgen. Nå er jeg på vei til Gardermoen for å hente mamma, sa han.
– Jeg har jobb og bygger hus. Jeg ville bare stikke innom for å si takk for at dere passet på meg da jeg trengte det.
Hvem passer du på?
Bystemmer er Kirkens Bymisjons blogg, les flere innlegg:
— «For første gang på lang tid møter vi sult i norske gater.»
— «Med «fiendtlig arkitektur» blir byen vår mindre åpen for alle.»
— «Dette vil vi i Kirkens Bymisjon at du skal vite om tigging i gatene våre.»