Daniel skulle på ferie, men den lille gutten kunne ikke dra. Han var bekymret for moren som skulle i fengsel. Han var redd for at det ikke var mat der. Daniel er en av samfunnets usynlige straffede. En av de glemte barna.
Daniel var bekymret for mammaen sin. Bekymringer, sorg, sinne, savn, skyldfølelse, skam og redsel, kan alle være normale reaksjoner hos barn når en av foreldrene ender i fengsel. Med dette følger det ofte kroppslige plager som hodepine, søvnvansker, magesmerter og liten matlyst.
I jobben min hører jeg skolebarn som forteller om all energien de bruker på å skjule at pappa eller mamma er i fengsel. Det er skambelagt, ingen må få vite det, og det er tabu å snakke om de utfordringene familien møter som følge av fengslingen. Utfordringene kan være sammensatte: familien kan ha behov for både psykososial, praktisk og økonomisk hjelp.
Internasjonal forskning viser at barn som har opplevd å ha foreldre i fengsel, har en høyere risiko for å få psykiske og sosiale problemer enn andre barn.
Hva skal barna få vite?
Daniel er en av samfunnets usynlige straffede, og dessverre også en av vår tids glemte barn: Innsattes barn. Årlig opplever mellom 6000 og 9000 barn at mor eller far fengsles. Vi må ta på alvor hvor sårbart det er for et barn å ha mamma eller pappa i fengsel.
Hvert enkelt barn og hver enkelt situasjon er ulik. Barnets opplevelse av situasjonen vil avhenge av ulike faktorer, som hvor nær relasjon barnet har til sin fengslede forelder, type lovbrudd, barnets modenhet, graden av åpenhet omkring fengslingen, reaksjoner i nærmiljøet og barnets omsorgssituasjon.
Mange spørsmål dukker også opp hos den som har ansvaret for barna. Hva skal barna få vite? Hvordan skal jeg svaret på barnas spørsmål? Bør barna besøke den som sitter i fengsel? Må jeg selv være med hvis barnet mitt skal treffe den innsatte?
Vår erfaring er at det kan ha stor betydning at fagpersoner utenfra støtter familien i deres møte med kriminalomsorgen og bidrar til å synliggjøre barnets behov overfor fengselet.
Fikk se cella og kjøleskapet til mamma
Siden 2002 har Kirkens Bymisjon bidratt til god og trygg kontakt mellom barn og foreldre som av forskjellige grunner ikke bor sammen. Kirkens Bymisjons prosjekt «Innsattes barn» tilbyr per i dag den eneste profesjonelle fengselsfølgetjenesten for barn i Norge.
Sammen med den lille gutten dro vi på besøk til fengselet. Der fikk han se både cella og kjøleskapet på kjøkkenet. Der fikk han med egne øyne se at det var mer enn nok mat til mamma.
Da falt gutten til ro, og kunne dra på ferie likevel.
PS: Daniel er et anonymisert navn.