Bruk av vårt humanitære akuttovernattingstilbud, ble brukt som begrunnelse av Politiets utlendingsenhet da to unge menn i forrige uke ble bortvist fra landet vårt. Alarmklokkene ringer i Kirkens Bymisjon. Les historien og vedtaket her. Vi opprøres, hva mener du?
————————
PS: Vedtaket er gjort av Politiets utlendingsenhet (PU), ikke Oslo politidistrikt. Vi vet ikke i hvilken grad Oslo politidistrikt var involvert og når når PU tok over. I første versjon av dette blogginnlegget brukte jeg «politiet» som fellesbetegnelse om begge instanser. Dette er nå oppdatert for en mer presis tekst. Beklager unøyaktigheten.
(Oppdatert 26.august, klokken 10.20)
————————
To unge menn fra Sør-Europa vandrer gatelangs og venter på at akuttovernattingstilbudet for fattige tilreisende skal åpne på Majorstua. De stanses av politiet (Oslo politidistrikt), som ber om ID-papirer. Med albansk statsborgerskap har de tre måneders turistvisum i Norge. De har vært her i to uker, og alt skal være på stell. På stotrende engelsk formidler de at de er her for å bli kjent med landet, og kanskje finne arbeid. Nå går de og venter på at overnattingstilbudet i nabogata skal åpne. På spørsmål om de har penger nok til oppholdet i Norge, viser de til bankkortet og forteller om flere tusen kroner på konto. De vet det er påkrevet å ha penger for å kunne være i landet.
(blogginnlegget fortsetter under bildet)
Det neste som skjer er at de tas med på politistasjonen. Der fratas de pass og holdes igjen i 24 timer. Oppholdet ender med en bortvisning fra Norge – etter to uker i landet. I vedtaket (trykk i bildet for å lese) fremgår det at de hadde to timer på seg dersom de ville påklage beslutningen. To timer. I et fremmed land.
Møtet med norsk politi oppleves svært ubehagelig. De er redde og har ikke tro på at det nytter å få omgjort vedtaket. De vil ikke ha flere problemer. De velger derfor å forholde seg til vedtaket og reise ut på oppsatt tid, selv om de opplever det som urimelig.
Hva har de gjort galt?
I forrige uke kom de fortvilet og som to store spørsmålstegn inn døra til oss på Kirkens Bymisjons kafé for folk i Oslos gatemiljøer, Møtestedet. De skjønner ikke hva som har skjedd. Ikke vi heller. Vi blir kjent med to personer som har jobbet mange år i bygningsbransjen i Hellas, men som nå er rammet av nedgangstider og arbeidsledighet. De har sett på tv at det fremdeles er gode tider og lav arbeidsledighet i Norge. De er her for å gjøre seg kjent og kanskje finne arbeid. Forståelig nok.
Mens vi lytter og får lese Politiets utlendingsenhets vedtak vokser uroen i oss. Etter det vi kan forstå bortvises de to unge mennene fra Norge fordi de «ikke kan sannsynliggjøre at de har et formål med oppholdet i Norge.» Til tross for at begge viser fram bankkort og fortelle at de har penger på konto, klarer de ikke å «sannsynliggjøre å ha tilstrekkelige midler til videre opphold». De forteller at norske myndigheter aldri tok seg bryet med å finne ut om de faktisk har penger på konto. Grunnen til at de ikke blir trodd, er at «de oppgir å sove hos Røde Kors».
Derfor opprører historien oss
Vedtaket som sendte de to unge mennene ut av Norge, frembringer bekymring hos oss, og gir oss flere spørsmål enn svar.
• For det første: Kirkens Bymisjon driver sammen med Røde Kors akuttovernatting for fattige tilreisende i Oslo. Vi opplever det svært problematisk at det å benytte vårt humanitære tiltak i seg selv blir brukt som bevis på at man ikke har midler til oppholdet i Oslo. Det er rett og slett ikke greit. Gjentatte ganger viser de oss bankkortene og forteller oss at de har penger nok til oppholdet. Er det så rart at fattige gjester i byen velger rimeligste overnattingsmulighet for å få pengene til å strekke lenger?
• For det andre: Bygger ikke vårt rettsvesen normalt på et prinsipp om at man ikke må bevise sin uskyld? Det fremkommer ikke at de to har brutt noen lover og regler. De avkreves, slik vi leser vedtaket, å kunne bevise at de ikke tenker å gjøre noe galt i Norge. At de ikke er her med onde hensikter. Hvordan gjør man det? Dessuten blir vi urolige for om dette er vanlig behandling av personer som er i Oslo på turistvisum? Det er lett å tenke – og frykte – at det i stor grad er utseende og tykkelsen på lommeboka som er avgjørende her. Det var kun tilfeldigheter som gjorde at de to unge mennene ramlet inn døra hos oss, som gjorde at vi plukket opp dette. Det er lett å frykte at dette ikke er første gang det skjer i gatene våre.
• For det tredje: «Straffen» bør stå i et rimelig forhold til «forbrytelsen». Våre unge gjester kan ikke se å ha gjort noe galt. De spør oss om hva det betyr «å sannsynliggjøre formålet med oppholdet». Hva er egentlig rett svar på det spørsmålet? Vi klarte ikke svare dem. De er her på turistvisum, det er oppholdsgrunnlaget deres. Slik sett er de turister. Men de kommer også hit som arbeidsløse med en drøm om å finne arbeid. Slik sett kan de kanskje også sies å være arbeidssøkere. Ingen av grunnene til oppholdet er noen forbrytelse etter det vi kan forstå. Men straffen er gjennomført, de to ble sendt ut av fra riket siste fredag.
Allerede sårbare mennesker
Vi kjenner uro og spør oss hva slags rettsvern disse to i realiteten har? Tilsynelatende er alt de har gjort seg skyldig i å se seg rundt i Oslos gater og å benytte overnattingstilbudet til Røde Kors.
Vi kjenner behov for å finne ut av om dette virkelig kan være vanlig praksis?
De to dro fra landet med en opplevelse av maktesløshet og rettsløshet. Vi sitter igjen med en uro og bekymring for sårbare og forsvarsløse mennesker som går i gatene våre. Noe skurrer.