Jeg vil ha politikere som vil legge til rette for myldrende fellesskap og frivillighet i nærmiljøet, og som samtidig vil motarbeide ulikhetene mellom øst og vest i byen vår.
Aftenposten hadde denne helga en stor og god artikkel om forskjeller mellom øst og vest i Oslo. Ved å ta for seg T-bane nr. 5, stasjon for stasjon, fra Ekraveien i vest til Vestli i nord-øst, illustrerer avisen på en troverdig og tydelig måte at byen fortsatt er delt. Inntekt, utdanning, trangboddhet og behovet for offentlig støtte er ulikt fordelt.
Mennesker i vest lever lengre enn i øst. Rundt Holmen stasjon er gjennomsnittslønnen nesten tre ganger så høy som på Stovner. «Én by – to verdener» er Aftenpostens beskrivelse av Oslo.
Bildet øst-vest er både tydelig og nyansert på samme tid. Tall og statistikk taler sitt troverdige språk. Vi har en by med stor ulikhet. De som hevder at øst-vest skillet er visket ut i 2015, tar feil. Dessuten hevder forskerne at det er lite som tyder på at forskjellene reduseres etter hvert.
Les i VG: Vestkantungdom i Oslo mest på fylla av alle
Nyansene ser vi på individnivå, eller i møte med enkelfamilier. Vi i Kirkens Bymisjon vet at også i vestlige bydeler er det mange som kjemper harde kamper for å overvinne krevende livssituasjoner. Rusproblemer og psykiske problemer er ikke avgrenset til enkelt-bydeler. Statistikk kan tyde på at ungdom i vest ruser seg mer enn jevnaldrende i øst. Livskriser rammer hardt – uansett hvor du bor. Ensomheten kan være knusende, uavhengig av bydelens statistiske kjennetegn.
Det Aftenposten ikke fanger opp
Denne lørdagen tilbrakte jeg på Ammeruddagene. Når Bydel Grorud, sammen med Kirkens Bymisjons sykehjem og kultursenter Ammerudhjemmet lager bydelsdager, blir det fest. Mennesker møtes for å hygge seg. På tvers av generasjoner, tradisjoner, religioner, musikksmak og politiske skillelinjer, feirer innbyggerne nærmiljøet.
Det er stor spennvidde i programmet. Cubanske rytmer avløses av leikarring, før det er politisk debatt. Noen spiller sjakk mens andre spiser fårikål. Ungdomsrådet i bydelen krever forpliktende svar fra lokale politikere, mens publikum applauderer. Ute har samtlige politiske partier stilt opp sine valgboder, i nærkontakt med tivoli, kirke og Lions. Et myldrende liv.
Les også: Slik gjør de sykehjemmet til møteplassen for hele nærområdet
Det Aftenpostens artikkel ikke fanger opp, er hvordan de entusiastiske Ammeruddagene, sammen med alle andre møteplasser og organisasjoner som binder oss sammen, skaper tilhørighet, mening og fellesskap i nærmiljøet.
Mange er medlemmer i frivillige organisasjoner. Andre stiller mer eller mindre frivillig opp når foreldre innkalles til dugnad for barnas fotballklubb. På Ammerudhjemmet er det en hel gjeng med frivillige som tilfører institusjonen ekstra kvalitet og mangfold. Ikke minst gjelder det på de ukentlige kulturkveldene, der de frivillige har avgjørende betydning.
Ulikhet er ikke godt for en by
I Kirkens Bymisjon vil vi kjempe for at byens mennesker skal ha tilgang til makt og muligheter, inntekt og egnede boliger, uavhengig av hvilken bydel de bor i. Det er ikke godt for en by og et samfunn å ha for stor ulikhet. Samtidig ønsker vi å stimulere frivilligheten, nærmiljøet, møteplassene, alle de gode kreftene som skaper nettverk, oppdrift og tilhørighet, både i østlige og vestlige bydeler.
Snart er det kommunevalg. Jeg vil ha politikere som klarer å legge til rette for myldrende fellesskap og frivillighet i nærmiljøet, som gir frivilligheten gode og forutsigbare rammer, og som samtidig vil motarbeide de godt dokumenterte ulikhetene mellom øst og vest.
Snart er det også kirkevalg. Jeg ønsker meg en kirke som reflekterer det myldrende mangfoldet, en kirke som ikke gjør forskjell på folk, en kirke med rom for alle.
Les andre tekster på Bystemmer:
- «Hulen der han gjemmer seg om nettene, kommer jeg aldri til å glemme»
- «Når sykdommen sier nei – hva skjer med omsorgen?«