Når livet er så smertefullt at man ikke klarer puste i takt med hvordan hjertet slår, da er det vanskelig å gripe dagen. Da er det vanskelig å finne sin plass.
Det gjorde vondt. Følelsen av ikke å ha tilhørighet stakk dypt. Jeg hadde trøblete tanker som gjorde ribbeina mine til gelé. Tanker om avvisning, ensomhet, frykten for å feile. Lungene var ribbet for beskyttelse, og jeg hadde ikke kontroll på pusten da jeg tenkte på disse tingene. Jeg var redd for å prøve nye ting, og klamret meg til gamle vaner.
Dette hadde vært greit nok, hadde jeg bare trivdes med det. Men det gjorde jeg ikke. Jeg følte meg utenfor, jeg følte meg oversett og at jeg ikke betydde noe for andre. En ting var på jobb, noe annet var da arbeidsdagen var over, eller uken ble til helg. Det tok tid å bli kjent med mine trøblete tanker. Det tok tid å tørre si dem høyt. Men jeg lærte til slutt at jeg kunne gjøre ensomheten mindre. Fordi jeg hadde et stort ønske om å gripe dagen.
Etter at jeg begynte å dele tankene med mennesker jeg turte stole på, forsto jeg dem også bedre selv. Jeg kunne ta tak i utfordringene og øve meg på å takke ja til ting. Før trakk jeg meg tilbake av frykt. Sakte men sikkert har jeg tatt motet til meg og takket ja. Det gir meg gode opplevelser og nye minner. Det gjør at jeg oftere kan puste i takt med min egen hjerterytme.
Dagene mine handler ikke lengre om å fortelle meg selv at i dag må jeg ikke ruse meg. Nå sier jeg at i dag skal jeg gripe dagen og gjøre noe bra for andre. For ved å dele har jeg også fått tilbake. Det er hyggelig å få invitasjoner, og jeg føler at mennesker rundt meg gir meg vennlige dytt slik at jeg kan utforske nye sider ved meg selv.
Å finne sin plass er ikke bare lett. Plassen kan også forandre seg i løpet av livet. Etter 14 rusfrie år, har jeg funnet en annen plass hvor jeg føler at jeg hører til. Her vil jeg gripe dagene og skape nye minner.
PS: Jeg holder foredrag om mine erfaringer og min historie. Les bl.a om foredraget jeg holdt for PwC her, og kontakt Kristin Heger om din bedrift ønsker besøk av meg (Tlf: 97 70 21 70, epost: kristin.heger@safir-oslo.no). Inntektene går uavkortet til SAFIR – senter for frivillig innsats i rusfeltet.
Bystemmer er Kirkens Bymisjons blogg, les andre bidrag fra Tony Christoffersen: