Noen ganger blir Tom plutselig sinna på oss som jobber i kaféen. Da kjefter han og lager litt ekstra liv, og vi må be han gå ut og lufte seg. I går skjedde det igjen.
———————————–
Tom er fast gjest på kaféen vår for mennesker i Oslos rus- og gatemiljø. Han er rundt 50 år, har solid erfaring med både å ruse seg og bo ute, og han er innom oss nesten hver dag.
Noen ganger blir Tom sinna i kaféen, og da kjefter han på de ansatte på jobb. I går var en sånn dag. Tom kjeftet på oss, fikk beskjed om å ta seg en luftetur, gikk og ble borte.
I dag kom Tom tilbake, som han pleier. Han var lei seg for at han hadde kjeftet. Mens han sa unnskyld og praten gikk, satt den ansatte, som hadde sendt Tom på lufteturen dagen i forvegen, i kafeen med strikketøyet sitt.
«Er det noen som veit hvordan man strikker tommel på en vott, eller?», spurte den ansatte ut i kaféen. Gjengen i hjørnet som spiste middag, svarte nei. Damene nærmest, som var opptatt med å lese aviser og varme seg, sa også nei.
– Kan du ikke det?, kom det rolig fra en kjent røst. Det var Tom.
– Jeg veit hvordan man strikker en tommel!
Dagen i forveien hadde den ansatte vært nødt til å sette ned foten og be Tom om å gå. Nå satt de der, pratet, lo og samarbeidet rundt kafébordet. Med stor tålmodighet lærte Tom vekk alle triksene han kunne.
Det bor så mye mer i Tom en litt kjefting og en rushistorie. Dette var en ny påminnelse til alle oss i kaféen, og vi opplever det hver dag: Ingen er bare det du ser!
Gled en som gruer seg til jul! Send sms GLEDE til 2490 og spandér to middager (80,-) på en av våre gjester i rus- og gatemiljøet.
Les også:
- «Når livet er så smertefullt at man ikke klarer puste i takt med hvordan hjertet slår, da er det vanskelig å gripe dagen».
- «Jan var redd for døden, men ikke for å dø. Jan var redd for at ingen skulle vite at han var død.»