Oddgeir skulle ønske noen tok tak i hans problemer tidligere slik at han kunne brukt de siste tiårene på noe annet enn endeløse tiltak, køer, saksbehandlingstider og rus.
For snart to år siden skrev jeg et blogginnlegg om Oddgeir som etter 30 år med tiltak fortsatt ikke hadde fått innvilget uføretrygd. Han ble stadig presset til å gjennomføre nye tiltak som kanskje kunne avklare om han hadde noen form for restarbeidsevne. Som om ikke livet hans allerede hadde avklart dette?
Gatejuristen var uenig i den vurderingen NAV gjorde av vilkårene for uføretrygd, og mente Oddgeir oppfylte disse. Oddgeir selv var imidlertid desillusjonert over stadig å føle seg motarbeidet og møtt med liten grad av forståelse for problemene sine.
Selv kjente jeg at jeg ble oppgitt over hvordan NAV resonnerte i sitt vedtak. Til tross for at hans arbeids- og sykdomshistorikk tydelig dokumenterte at dette var en person som ville ha vanskeligheter med å stå i arbeid, mente NAV at ytterligere avklaring måtte til.
Ingen gledesutbrudd
Nesten to år senere har Trygderetten nå konkludert med det motsatte, nemlig at Oddgeir ikke vil kunne stå i ordinært arbeid. Med andre ord skal han nå få lov til å slappe av og fokusere på seg selv og sine interesser, uten innblanding fra det offentlige. Han kan nå feire sin 55-årsdag med verdighet, ettersom sykdommen hans endelig har blitt godkjent som årsak til at han ikke kan jobbe.
For Oddgeirs del er det likevel ingen stor glede i at Trygderetten har konkludert slik de har gjort. Han er selvsagt lettet over den økte stabiliteten han nå får i hverdagen, men det utløser ingen gledesutbrudd hos ham.
Helst skulle han sett at noen tok tak i hans problemer langt tidligere, slik at han kunne brukt de siste tiårene på noe meningsfylt; ikke endeløse tiltak, køer, saksbehandlingstider og rus.
Les også:
- 30 år med tiltak er nok!
- «Jeg fikk ofte høre at vi som jobbet på Gatejuristen, Kirkens Bymisjons rettshjelpskontor for rusavhengige, var som en familie for ham»