Jeg vil fortelle deg om julegaven fra André, en av mange, flotte mennesker jeg ble kjent med da jeg bodde på gata. Han er en mester i å finne glede i små ting.
I 52 dager, fra november til januar i fjor, levde jeg på gata i Oslo. Denne lille, men likevel store hendelsen, skjedde på den 43. dagen:
I flere uker har Karl Johans gate vært overfylt av stressede folk – med hodet fult av julegaver og handlelister. Men nå, når jeg går alene gjennom byen på selve julekvelden, er den plutselig så øde og forlatt.
Jeg ser julen utenfra, som en tilskuer. At alle andre har det bra og har noen og dele julen med, føles ekstra tungt. For her på gata finnes det folk som kanskje ikke klarer å komme seg hjem til jul, ikke har noen å feire jul med – eller rett og slett ikke er ønsket hjem.
Omsorgsfulle André
I lengre tid har jeg spart opp noen kroner fra flere tiggerøkter for å kunne gi noen små gaver til mine nye, fantastiske venner her ute. En av dem jeg har hatt mye kontakt med gjennom hele prosjektet, er André.
Han har Tourettes Syndrom og derfor problemer med å prate. I barndommen ble han svært mobbet for dette. Det skulle senere resultere i sterk depresjon og at han nå er en del av folka på gata. Slik jeg har lært André å kjenne, er han rett og slett en som bryr seg om andre. En som viser følelser og omsorg.
Les også: Petter bodde i en betonghule på julaften: Ensomheten var det verste!
Et kremmerhus av omsorg
På selve julekvelden går vi sammen ut på Youngstorget for å ta en sigg. Idet jeg forteller at jeg har med en gave, svarer han: «Det har jeg også til deg!»
Jeg blir litt perpleks. Har André en gave til meg? Har han husket på nettopp meg på denne dagen? Hva har jeg gjort for å fortjene en gave?
Under grantreet, midt på plassen, setter vi oss ned på huk. Jeg mottar en kremmerhuslignende innpakket gave. Jeg blir som et lite barn. Forsiktig klemmer jeg på pakken, og mens jeg åpner den, aner jeg hva som kan befinne seg på innsiden.
Jeg har kjent det før og fått det samme av tilfeldige forbipasserende mens jeg har tigget i juletida.
«Kan det være noe godteri eller sånt?» sier jeg og åpner pakken. Et slags gjennomsiktig kremmerhus fylt av julegodt kommer til syne.
Å se de små gledene
Ved første øyekast legger jeg ikke merke til den lille treboksen som ligger på toppen blant godteriet, men André gjør meg oppmerksom på den.
Nysgjerrig tar jeg den ut og legger fra meg godteriet. Usikkerheten melder seg når jeg ikke helt skjønner hva det er.
«Åpne», sier André.
Jeg åpner den lille boksen. Under lokket befinner det seg en liten marihøne som spreller med bena.
«Symbolikken er å finne glede i de små tingene», sier han.
PS! Du kan se programmet om Petters julaften på TV2 mandag 11. januar. Få også med deg andre episoder av «Petter uteligger» mandager kl. 21.45.