På Kirkens Bymisjons barnehjem, Heggeli, fylles og formes julen av barnas forventninger, redsler, håp og gleder.
”Nei! Det blir ikke jul, har jeg sagt!”.
Gutten hadde gjentatt det samme helt fra september, lenge før butikkene så smått begynte å fylles med julebrus og marsipanpølser.
Stemmen blir stadig sintere, og døra smelles hardere nå enn tidligere i høst. Det har ikke vært så mye jul der han kommer fra. Og da den var der, var den aldri god.
”Jeg elsker jul!”, ropte den mindre gutten med de røde krøllene.
Han har aldri feiret jul før, og lar seg fryde intenst av spenningen ved julekalenderen hver morgen, av lukten fra pepperkake-baking på en helt vanlig tirsdag, som sammen med stemmen til Ella Fitzgerald fyller rommet og for en liten stund gjør verden mild og myk og god.
Etterpå gjør de små fingrene akrobatiske øvelser mens det klippes og limes på en glitrende fyrstikkeske av den lange typen.”Til pappa” skriver han så pent han bare kan, og det lille mesterverket legges forsiktig ned i konvolutten sammen med alle tegningene han har tegnet til ham i barnehagen.
Kommer det gave fra mamma?
”Ikke lukk døra, jeg setter den bare på gløtt!”, roper jenta lettkledd på vei ut i desemberkulda.
Det er fortsatt altfor tidlig på dagen til at postmannen kan ha rukket å være der med dagens post. Hun vet det. Men hun klarer ikke la være.
Hun venter på en viktig pakke. En pakke fra mamma. Mammaen som ingen vet hvor befinner seg. En pakke som forteller at Mamma er i live, og at hun vet hvor datteren bor. Som forteller at Mamma vet at det er jul, og at hun har tenkt på henne.
Ikke jul helt ennå
”Blir det ikke jul?”, roper den minste, han som elsker jula.
Han har snakket med han som ikke tør å tro på jula, rett før han låste seg på inne rommet sitt.
”Men dere sa jo at vi skulle feire jul!”.
Den lille hånda knuger om en svett pepperkake som brått kastes gjennom rommet.
”Dere lovte!”.
Hun som fortsatt venter på pakken fra Mamma ser på den lille med krøllene og sier:
”Det er ikke jul helt ennå”.
Les også:
«For hver nye julepynt som dukket opp i butikkene, knøyt det seg i magen min».