– Sånn gjør vi ikke, sa Erna Solberg og Fabian Stang i sommer da debatten raste om benker i parker og byrom som er utformet slik at ingen kan legge seg ned på dem. Likevel er det slike benker Ruter nå plasserer på t-banestasjonene i Oslo.
Jeg elsker Oslo og tagger som mange andre på sosiale medier med #oslove. Jeg liker å tenke at det gamle kallenavnet for Oslo, «Byen med det store hjertet», fortsatt skal gjelde for byen jeg bor i.
Jeg er liker også Oslos kollektivtransportsystem – ikke bare liker, jeg er skikkelig fan. Enkelt, forutsigbart, plass til alle hyppige avganger og oftest det raskeste transportmiddelet fra a til b gjennom byen, enten det er t-bane, trikk eller buss.
I tillegg råder det en kollektiv inkluderende holdning om bord som oppfordrer oss til å ta hensyn til hverandre. Det liker jeg. La eldre, bevegelseshemmede og gravide ha prioritet på sete, la passasjerer gå av før du går på, lag tilstrekkelig plass til barnevogner. Alle skal med, tenker de fleste av oss. Vi får alltid plass til en til.
Nå er også t-banestasjonene langs linja vår oppgradert, og jeg er ganske så fornøyd med resultatet; lyse stasjoner, bedre adkomstveier til min t-banestasjon, og det loves hyppigere avganger. Oslos t-banesystem oppgraderes over hele linja.
Benker som hindrer hvile
Egentlig burde jeg være veldig fornøyd, men jeg er ikke det. Vi har fått nye benker også, stilfulle, robuste og tilpasset hva Ruter kaller «metrostandard». Disse har armlener, som tilsynelatende gjør det enklere å finne støtte for dem som trenger armlene. Tilsynelatende praktiske og hensynstakende.
Men hva disse benkene også gjør, er å hindre muligheten for å legge seg nedpå for å hvile. Mellomrommet blir for lite. Denne type tilpasninger skal regulere bort hva man kan kalle uønsket atferd.
Tilsynelatende uskyldige grep
Dette skjer rundt om i bybildet til stadighet, og det skjer ofte uten at vi engang legger merke til det. Sist sommer ble det i flere medier satt søkelys på fenomenet som kalles fiendtlig arkitektur. Tilsynelatende små justeringer og grep i byarkitekturen og utformingen av det offentlige rom som kan se tilforlatelig og uskyldig ut. Kanskje til og med være svært praktiske eller estetisk vakre i enkelte henseende, men samtidig gjort med den hensikt at det skal fjerne uønsket atferd.
Det ble avdekket hvordan store blomstervaser ble plassert på strategiske steder i byen, tilsynelatende til pynt, men satt ut for å hindre at mennesker søker ly eller tilflukt på samme sted. Et hotell i Bergen måte fjerne stålpiggene skrudd ned i vinduspostene for å hindre at folk satte seg. I London skrus liknende stålpigger ned i inngangspartier av samme grunn.
Statsministeren: sånn gjør vi ikke!
Som en konsekvens av sommerens fokus på fenomenet, ble armlener fjernet fra flere av benkene i parken rundt Rådhuset i Sandvika og i Bjørvikakvartalet. Erna Solberg og daværende ordfører Fabian Stang uttalte poserende ved en benk at slikt vil vi ikke ha i Oslo by.
Fiendtlig arkitektur klekkes ut hos byplanleggere og arkitekter og er en styrt og ønsket utvikling. De som lettest merker de negative konsekvensene, er mennesker som trenger en hvil, som kanskje lever i utsatte livssituasjoner og som ferdes mye gatelangs.
Frykter Ruter for ansamlinger av mennesker som søker til t-banestasjonene for å overnatte? Så trekkfullt og kaldt og åpenlyst eksponert som stasjonene er, så er vel ikke det en fare. Benkene må gjerne fortsatt ha armlener, men kan plasseres på en slik måte at de både ivaretar behovet for støtte, og gir tilstrekkelig rom for å kunne legge seg nedpå.
La oss velge en annen holdning!
Ruters gode og kollektive inkluderende holdning, «Alle skal med», bør fortsatt prege vår omgang med hverandre, enten vi er på bussen, banen eller trikken, enten vi venter og hviler. Tenk å ha muligheten til å legge seg nedpå, bare for en liten stund. Det burde fortsatt Ruter kunne unne oss muligheten til, noen og enhver av oss.
Les også:
Ugjestmilde benker (Bystemmer)