I dag, på kvinnedagen, vil jeg rope et heiarop for mine søstre som har flyktet fra undertrykkelse, overgrep og slaveri. Jeg vil rope et heiarop fordi kvinnedagen også er vår, selv om vi lever uten oppholdstillatelse i Norge.
Hver morgen våkner jeg med hodeputen våt av tårer. Jeg gråter fordi kvinnen som flyktet fra slaveri i sitt hjemland, ble fratatt skattekortet hun hadde i Norge. I dag har hun to timers svart arbeid om dagen. Hun tjener 25 kroner timen.
Hver morgen våkner jeg med hodeputen våt av tårer. Jeg gråter fordi kvinnen som flyktet fra militærtjenesten hvor hun daglig ble voldtatt, ikke klarer flytte fra sin voldelige mann i Norge. Her sitter hun fast, uten noe sted å dra til.
Hver morgen våkner jeg med hodeputen våt av tårer. Jeg gråter fordi kvinnen som flyktet fra tortur i sitt hjemland, ikke får leget sine sår i Norge. Hun har ikke råd eller rett til helsehjelp.
Dagen er vår
Jeg gråter for disse kvinnene. Fordi de er mine søstre, og jeg er en av dem. I dag, på kvinnedagen, våkner jeg med tårer på min pute. Men også med håp i mitt hjerte. Jeg skal ut og dele mitt heiarop.
Vi har flyktet fra farer i våre hjemland. Norske myndigheter aksepterer ikke våre beskyttelsesbehov, men vi står sammen! Vi skal kjempe sammen, og vi vil ikke gi opp.
I dag går vi sammen med våre søstre fra Norge. Vi er kvinner. Denne dagen er også vår, selv om vi lever uten oppholdstillatelse.
Gratulerer med dagen alle mine søstre, og et ekstra heiarop for mine søstre i limbo!