En thailandsk kvinne på et massasjeinstitutt sa dette om de afrikanske kvinnene som solgte sex på gata utenfor: «De er så vakre. De minner om engler.»
Det var kanskje ikke sånn du tenkte om kvinnene mens de var her? Plaget det deg at de sto på Karl Johan og tilbød sine tjenester? Det er kanskje en lettelse at du slipper å se dem lenger. Men har du også lurt på hva som har skjedd med dem?
Gjennom mitt arbeid på Nadheim, Kirkens Bymisjons senter for kvinner, menn og transpersoner med prostitusjonserfaring, har jeg blitt litt kjent med noen av disse afrikanske kvinnene. Mange ganger har jeg blitt slått av hvor sterke og selvbevisste enkelte er. Hvordan de jobber hardt og målbevisst mot et bedre liv for seg og sin familie.
De ofrer mye, men å kalle dem ofre ville være feil.
Utsatt for alvorlig kriminalitet
Men – det er også andre historier. Mange av de som har kommet til Nadheim og bedt om hjelp siden jeg kom hit for fire år siden, har vært ofre for alvorlig kriminalitet. Det dreier seg om menneskehandel og utnyttelse i prostitusjon. De har opplevd trusler mot seg selv og familien, vold, voldtekt og grove krenkelser. De har blitt utsatt for alvorlige traumer under reisen hit og faktisk også her, i vår egen hovedstad.
I fjor deltok Nadheim i Brennpunktdokumentaren «Fortell og forsvinn», som handlet om afrikanske kvinner som var ofre for menneskehandel og utnyttet i prostitusjon. Nylig mottok denne dokumentaren Kulturdepartementets menneskerettighetspris for 2016.
Dokumentaren tar for seg hva som skjer med de afrikanske kvinnene etter at de har bedt norske myndigheter om hjelp, og anmeldt sine bakmenn, ofte med stor risiko for egen sikkerhet. Det er viktig å vite at Norge er forpliktet av internasjonale konvensjoner til å beskytte og hjelpe ofre for menneskehandel. Det å få anmeldelser og muligheten til å straffeforfølge bakmenn som bringer kvinner hit og utnytter dem i prostitusjon, er også et mål for norske myndigheter.
Alle er borte
Et annet mål er å transportere ut mennesker som ikke har lovlig opphold her.
I halvannet år har Kirkens Bymisjon drevet nattkafé i Skippergata en gang i uka. Denne kafeen ble opprettet som et tilbud til de afrikanske kvinnene i gateprostitusjon. I starten var det gjerne opptil 100 gjester innom i løpet av en kveld. Nylig avviklet vi kafeen. Da jeg jobbet der den siste kvelden, hadde vi kun én enslig gjest. De afrikanske kvinnene har reist.
Når regjeringen presenterer høye måltall for utsendelse av personer uten lovlig opphold, kan vi kanskje tenke litt på at de afrikanske kvinnene i prostitusjon er en del av denne statistikken.
Min største bekymring er at ofre for menneskehandel ikke blir identifisert, og tilbudt hjelp og beskyttelse. Jeg vil du skal tenke litt på dette, hvor de er, og hvordan de har det nå.
Det er tross alt våre medmennesker dette handler om, ikke engler eller statistikk.
Les også:
- Feil å blokkere eskortesider
- Ingen slutter med prostitusjon hvis alternativet ikke er bedre
- Rettferdighet for ofre for menneskehandel