Spørsmålene hagler når 170 barn og mødre med innvandrerbakgrunn trasker ned til brygga, fullastet med utstyr for en fire dagers eksotisk ferie på Hudøy i Oslofjorden.
Forventningsfulle barn hviner av fryd når de skjønner at de skal få skyss med den store, blå båten «Margrethe» over til øya. Det gamle skipsvraket midt i sundet passeres, barna peker og spør: hvorfor ligger den der da?
På vei mot koloniene. Undring i blikket og spørsmål, av og til redsel: Er skogen farlig? Finnes det farlige dyr her, finnes det slanger?
Det blir en gylden anledning til å fortelle om det eneste farlige dyret på øya, huggormen, og om havet – det farligste av alt for dem som ikke kan svømme, og dem er det mange av.
På vei opp til husene har flere barn allerede funnet veien til fotballbanen, og når fritidslederne introduserer dem for aktivitetskassen blir det full action, lek, hyling og latter.
Skepsis for utedoen
De kjøkkenansvarlige er i full gang med middagslaging, andre pakker ut. Det hviskes om utedoen, og skepsisen lyser. De neste timene er det enkelte tilpasningsproblemer. De litt eldre gutta er sjenerte, vil ikke bo med andre, særlig ikke jentene. En mor er gravid og trenger fred og ro. Er det noen butikk på øya sånn at ting som er glemt kan kjøpes?
Så kommer kvelden, med ingefær-te, brødskiver og tannpuss. Barna legges, kvinnene samles rundt te og hennapynting og snakker om viktige ting: familie, barn og hvordan det er å bo i Norge. Det er mye humor og glimt i blikkene.
Plutselig starter en å synge, de andre stemmer i med taktfaste klapp, og en reiser seg opp og danser. Så legger noen seg, rundt midnatt, mens andre sitter oppe neste hele natta og prater.
Farlige dyr i vannet?
Rundt halv ni starter oppvåkningen. Lukten av søt ingefær-te, kokte egg, havregrøt og anjero, somaliske pannekaker, brer seg. Ut på tur aldri sur! Aktivitetslederne deler opp i grupper, så marsj avgårde.
Mørk skog, solfylte badestrender, krabbefiske, rur og skrubbsår: «Jeg ville ikke bade, det er steiner i vannet», «Jeg ble bitt av en krabbe, au, jeg tørr ikke gå uti», «Er det mange farlige dyr i vannet?» – øya fylles av hyl, skrik og skrekkblandet fryd.
Noen mødre kommer ned til stranda og bader sammen med barna. Hjem til lunsj der noen allerede er i gang med forberedelser til middagen. Spørsmålene om hva som skal skje videre, surrer rundt. Når skal vi padle kano? Når skal vi ut igjen? Kan vi spille fotball? Er det farlig å hoppe fra brygga?
Det første døgnet
Sånn er det, blant annet, det første døgnet, når rundt 170 personer, mødre og deres barn, er samlet på ferieleir på Hudøy i regi av Kirkens Bymisjons flerkulturelle senter, PMV. 170 personer med bakgrunn fra mange ulike nasjoner; Pakistan, Eritrea, Etiopia, Somalia, Palestina, Ghana og Norge.