Historien er gammel. Deler av den har gjentatt seg tusenvis av ganger. Myndighetene hadde bestemt at de måtte ut på reise. Det passet veldig dårlig. Det var farlig nok å være ung og førstegangsfødende, om man ikke på toppen av det hele risikerte å føde i grøfta ved siden av eselet. Eller i en båt på vei over Svartehavet.
Nå skulle det vise seg at faren var ikke over da barnet vel var født. Noen følte seg så truet av dette barnet, at han gav ordre om en nedslakting av guttebarn som verden ikke har opplevd maken til. Flukten med den nyfødte var et faktum. De flyktet til Egypt. Der ble de tatt imot, og far fikk jobb. Men fremmede var de. Hele tiden hadde de en lengsel mot det landet de kom fra, og hvor de hørte hjemme.
Dette var faktisk starten på Guds nytenkende forsøk på å komme i kontakt med menneskene på en måte som ikke skremte dem. En liten baby, tenkte han. Hvis jeg kommer som en baby, så blir de ikke redde. Han sa fra på forhånd. Noen måtte jo få vite hva som skulle skje slik at de skulle forstå. Da sendte han engler. Masse engler. Gjeterne ble jo vettskremt. Frykt ikke! Sa englene. Frykt ikke! Hør hva vi har å si. Dette er kjempegode nyheter. Hør etter!
Tenk at det første og viktigste Gud sa til menneskene da han skulle sende sønnen sin var Frykt ikke!!
Han sa ikke:
-Sitt stille,
-Dekk til håret,
-Bøy kne,
-Ta fingeren ut av nesa,
-Se i bakken.
-Vis meg legitimasjonen din.
Nei, han sa: frykt ikke.
Tenk om vi kunne lære bare dette ene av Ham. Når vi møter mennesker vi ikke kjenner. Mennesker som kanskje ikke ligner på oss. Når vi møter barn som ikke ligner på våre barn. Frykt ikke.
Jeg har fått treffe nye nordmenn i kafeen. Noen har kommet som flyktninger. Vi har hatt fine samtaler selv om historiene våre er helt forskjellige. Noen av dem kommer også i kafeen vår på julaften. Alle er velkomne dit. Du også. Vi trenger jo å møtes. Så slipper vi å sitte alene.
Frykt ikke! Det er rom for alle!
Og så kom han som flyktning. I dag vet vi dessverre hva det kan innebære. Man blir mistenkeliggjort. Har du rett til å være i landet vårt? Er du snill eller slem? Er du offer eller skurk? Vi forventer det verste. Det er best å ikke snakke til, ikke se på. Prøve å late som om du ikke er her hos oss.
Men nå er det jul, dere.
Han vi feirer levde barndommen sin som flyktning.