Endelig er det i ferd med å skje. En unnskyldning fra regjeringen følges opp av handling.
Den nasjonale rom-minoriteten mottok for 2 år siden en unnskyldning fra statsminister Erna Solberg der hun på vegne av regjeringen beklaget den rasistiske ekskluderingspolitikken som ble ført overfor norske rom i tiårene før og etter andre verdenskrig, og de fatale følgene denne politikken fikk under holocaust. Statsministeren sa den gang at norske rom skal få en form for kollektiv oppreisning. Rom-minoriteten har bestemt seg for å anvende erstatningen på å utvikle og drifte et kultur- og ressurssenter.
Siste året har representanter for norske rom arbeidet i et forprosjekt for å planlegge dette kultur -og ressurssenteret sammen med Kirkens Bymisjon. Vi leverte vår rapport til myndighetene 1. mars. Nå er det opp til Stortinget å bestemme hva som videre skal skje. Det avgjøres i juni.
Vi i Kirkens Bymisjon må bare erkjenne at vi visste svært lite om den norske rom-minoriteten da vi begynte samarbeidet for et drøyt år siden. Derimot hadde vi mye kjennskap til tilreisende rom.
Men norske rom, som har vært en del av det norske samfunnet siden 1850, er usynlig tilstede i samfunnet vårt som norske statsborgere. Myter og fordommer er lite egnet til å beskrive en folkegruppe. Ikke desto mindre er det det som har skjedd gjennom årene; forenklede beskrivelser, generelle karakteristikker som om alle er like, negative skildringer gitt av majoritetsbefolkningen som har skapt skepsis og avstand.
Mange assosierer norsk rom med kriminalitet, med referanse til medias omtale av alvorlige hendelser. Det er forståelig at slike saker får stor oppmerksomhet. Men det er likevel uakseptabelt å tillegge alle representanter for en minoritet de samme egenskapene, eller å gjøre alle ansvarlige for det som noen har gjort. En slik kollektiv tilnærming til en gruppe eller et folk, er det samme som fordommer. Alle mennesker har rett til å bli møtt som enkeltpersoner. Når Erna Solberg ber om unnskyldning for den urett norsk rom har lidt, er dette ut fra en erkjennelse av at fordommer er en farlig følgesvenn i møte med minoriteter.
Jeg har det siste året blitt kjent med fantastiske mennesker som representerer et fargerikt mangfold, en slitesterk kultur av sang, musikk, dans, mattradisjoner og historiefortellinger. Nå skal et kultursenter løfte frem disse rikdommene og skape møteplasser mellom majoritet og minoritet. Det er vårt håp at det fremtidige kultursenteret skal være et viktig skritt i retning av anerkjennelse og inkludering.
Kai-Rune Myhrer, prosjektleder