Åpne grenser og fri bevegelse gir oss mulighet til å reise til Europa, men det gir også Europa mulighet til å reise til oss.
Den økonomiske og politiske utviklingen i Europa fører til endringer både når det gjelder mobilitet og arbeidsliv. Forskjellen mellom fattige og rike har økt de siste ti årene, det samme har andelene europeere som ikke har en lønnsinntekt de kan leve av. Den frie bevegelsen har gitt muligheter til den europeiske befolkningen, også til de som lever i fattigdom. De benytter seg av sin rett til å bevege seg over landegrensene i Europa, på søken etter inntekt.
Fattige tilreisende
En av konsekvensene er at vi i norske byer ser en ny type fattigdom. Vi møter mennesker som ikke får dekket sine mest basale behov, har små muligheter og få rettigheter. Skal vi heie frem den frie bevegelsen i Europa, må vi også tåle å se fattigdommen som finnes der.
“Fattige tilreisende” sier vi om menneskene som kommer fra Europa på jakt etter en inntekt til seg og sin familie. De er fattige, på penger og på rettigheter i Norge.
Det er arbeidssøkere, som ofte ender opp uten arbeid, i utnyttelse og helt på bar bakke. Andre kommer for å tigge. Mange ville helst hatt annet arbeid, men har få muligheter i det ordinære arbeidslivet. Dette er altså sammensatte grupper, med ulike historier før de kom til Norge og mens de er her. Men det er en fellesnevner: Fattigdom og ønske om en inntekt å leve av.
Minoriteten rom er en del av dette bildet. Rom som minoritetsbefolkning har opplevd, og opplever fremdeles, diskriminering og stigmatisering. Det ser vi andre europeiske land, og vi ser det i Norge. Dette er godt dokumentert, og i Kirkens Bymisjon ser vi stadig eksempler på dette.
Våre tiltak
Fattigdommen vi så, utfordret Kirkens Bymisjon til handling. Ny nød måtte møtes med nye tiltak.
Kirkens Bymisjon driver nå en rekke tiltak flere steder i landet rettet mot fattige tilreisende. Det er akuttovernatting, sanitærtilbud, matservering og rådgivning. Enkle tilbud som dekker helt grunnleggende behov hos mennesker. Vi er glad for at flere kommuner er med å støtte disse tiltakene, både politisk og økonomisk. Og det er bra at staten – ved justis- og beredskapsdepartementet – også er med å finansiere tilbudene som vi og andre ideelle driver. Vi opplever en økende, bred enighet om at vi i fellesskap har et ansvar for at ingen må sove ute eller sulte i våre gater.
Vi må tåle å se fattigdommen
I Kirkens Bymisjon møter vi daglig mennesker som kommer til Norge og lever liv helt i randsonen av det samfunnet vi kjenner. Vi står ansikt til ansikt med menneskene, og med fattigdommen.
Vi er opptatt av hvordan samfunnet møter denne, litt fremmede, nøden. For vi må tåle å se fattigdommen – og vi må klare å forholde oss til den.
Kirkens Bymisjon har i fem år hatt akuttilbud til fattige tilreisende i Oslo. Vårt mål er at vi som samfunn klarer å bevege oss fra ad hoc-løsninger til varige endringer som gagner både den enkelte og samfunnet som helhet. Det er behov for mer rettferdig fordeling av ressurser og muligheter i Europa i årene som kommer. Samtidig må vi sikre at mennesker i Norge får dekket sine mest grunnleggende behov her og nå.
Dette er spennende og krevende temaer. Men det utfordrer oss både som enkeltpersoner og som samfunn. Det utfordrer våre holdninger og det utfordrer konkret vår vilje og evne til raushet og solidaritet. I praksis.