Gunnar Stålsett viser oss alle hva medmenneskelighet er. Gjennom sine handlinger har han ikke bare hjulpet et medmenneske i en svært fortvilet situasjon, han har også utfordret lovverket.
Den kampen Gunnar Stålsett og Arne Viste tar for mennesker som lever i vårt land som ureturnerbare asylsøkere er viktig – og beundringsverdig. Ureturnerbare asylsøkere lever i fastlåste situasjoner, uten rett til grunnleggende helse- og sosialtjenester eller muligheten til å forsørge seg selv.
– Dette er for meg en samvittighetssak, jeg hadde ikke noe valg. En ikke-returnerbar flyktning må finne hjerterom i vårt land. Det er å ta på alvor vårt kristne og humanistiske verdigrunnlag, sier Stålsett til NRK.
Kanskje er dette vekkeren våre politikere trenger?
Siden en regelendring i 2011 har mennesker som ikke kan returneres til opprinnelsesland stått uten mulighet for å arbeide. For oss viser sakene mot Arne Viste og Gunnar Stålsett med all tydelighet at dagens lovverk må endres. Jeg vil hevde loven strider med den allmenne rettsoppfatningen, og ikke minst at den strider med grunnleggende kristne og humanistiske verdier. Vi er også kjent med debatten rundt hvorvidt loven strider med verdier i grunnloven og internasjonale menneskerettigheter.
Nå er det vår tur til å stålsette oss. Vi er ved et viktig veiskille. Vi ser hvordan dagens lovverk slår ut, og vår oppfordring er klar: Stortinget må sikre et regelverk som gir ureturnerbare asylsøkere tilgang til ordinært og lovlig arbeid.