Gjennom å leve i et hjem med god og forutsigbar rytme, kan våre barn så smått tørre å forvente noe godt.
Struktur. Smak på ordet. Det er hardt. Fullt av skarpe kanter, strengt. God struktur. Det er noe maskinelt over det ordet som drar tankene mot tyske marsjerende tropper, og «ordnung must sein». Når man kjenner hvordan munnen må snerpe seg sammen i korte u`er, og tunga slå hardt på de ustemte konsonantene i struktur er det lett å skjønne at noen foreldre og omsorgspersoner går seg vill i strenghet når man har fokus på å opprettholde god struktur for barn i et hjem.
Rytme. Smak på det ordet. Det er noe av samme følelsen i munnen som struktur. Men i stedet for en sur u er det en y, og det rundes av med en slags positiv -me. Rytme. Det er liksom noe mer lekent over det. Kanskje tankene dras mer mot dans enn marsjering.
Å jobbe med en god rytme er noe annet enn å jobbe mot god struktur. Rytme innbyr mer til samarbeid.
Å jobbe med en god rytme er noe annet enn å jobbe mot god struktur. Selv om det kanskje er mye av samme jobben. Rytme innbyr mer til et slags samarbeid. Der struktur gir inntrykk av at det er en sjef, eller kommandant, som skal lage en struktur de andre må innrette seg etter, gir rytme inntrykk av at det er noe man må finne i fellesskap. Det nytter ikke at en av partene i en dans, eller i et orkester, har god rytme hvis den ikke samsvarer med dansepartner eller resten av musikerne i orkesteret.
Rytme innbyr mer til et slags samarbeid. Der struktur gir inntrykk av at det er en sjef, eller kommandant, som skal lage en struktur de andre må innrette seg etter, gir rytme inntrykk av at det er noe man må finne i fellesskap. Det nytter ikke at en av partene i en dans, eller i et orkester, har god rytme hvis den ikke samsvarer med dansepartner eller resten av musikerne i orkesteret.
God rytme skaper gode ting
Helt fra barn er nyfødte, jobber foreldre eller omsorgspersoner med struktur og rytme. I mitt hode kan det være lettere å være nybakt forelder hvis man jobber mer med rytme enn med struktur. Fra den lille blir lagt på brystet til sin mor jobbes det med rytme. Hvilken rytme fungerer i matingen? Hvilket tempo har barnet, og hvilket tempo er godt for mor og far. I løpet av de første ukene med barnet føler foreldre seg frem, og famler i søken etter å finne rette rytme, for spising, for soving, for samspill, for ro og for aktivitet.
Jeg tror de som søker mer etter struktur enn rytme ofte havner i en hverdag hvor det ikke er plass til å kjenne etter barnets rytme.
God rytme i et hjem skaper gode ting. Det skaper forventninger i barn, og voksne, om noe godt. Rytmen i en hverdagsmorgen skaper forventninger i barnet om en forutsigbar morgenstund, der barnet forventer å bli vekt på en spesiell måte, kanskje spise frokost ved kjøkkenbordet mens far lager matpakke, gå samme vei til barnehagen som det alltids gjør, legge merke til de samme tingene som gjentar seg gang etter gang.
Etter hvert som et barn vokser til, og har vent seg til rytmen i de små tingene, er det rytmen i de større tingene som skal internaliseres i barnet. Hverdag og helg. Late søndagsmorgener og frokost rundt stuebordet. Høstferien på hytta. Bursdag. Jul. Sommerferierytme. Et år er fullt av små og store tradisjoner som ligger som en slags solid grunnrytme i tilværelsen.
Dårlig erfaring med rytme
Barna på vårt barnehjem har liten erfaring med, eller dårlig erfaring med rytme. De har vokst opp med foreldre som i liten grad har fått til å skape god rytme fra de var små. Deres oppvekst har i stor grad vært preget av urytme. Rytmen i samspill, døgnets rytme, ukens rytme, årstidens rytme og årets rytme er ikke internalisert som god rytme i barnet. Det kan sågar ha internalisert en skummel rytme. «Hver bursdag blir jeg skuffet», «i hvert møte med voksne får jeg kjeft», eller «hver jul opplever jeg voksne som blir fulle og skumle».
På en barnevernsinstitusjon er det flere voksne som kommer og går. Det er det gode grunner til.
For å være en god voksen for våre barn, trenger man pusterom for å hvile ut og reflektere.
For å være en god voksen for våre barn, trenger man pusterom for å hvile ut og reflektere over barnets uttrykk og egne følelser som dukker opp i møte med det. På vårt barnehjem er vi fire forskjellige team som jobber i medleverturnus. Det er fire forskjellige «foreldrepar» som liker å gjøre ting på sin måte. Jeg tenker at man på et sånt sted, med barn som har så lite erfaring med god rytme, har et ekstra ansvar for å skape en felles god rytme på institusjonen. En rytme som er uavhengig av hvem som kommer på jobb. I møtet mellom miljøterapeuten og barnet er den enkelte miljøterapeut ansvarlig for å skape en god rytme for samspillet dem i mellom. Det kan være å alltid si «hei» på samme måte, alltid legge merke til noe fint ved barnet, alltid lese samme bok ved sengekanten, alltid leke samme lek på trampolinen. Dette er det rom for, når døgnrytmen, hverdagsrytmen, helgerytmen, årsrytmen osv. er lik på institusjonen.
Mot til å forvente det gode
Gjennom å leve i et hjem, med god og forutsigbar rytme, kan våre barn så smått tørre å forvente noe godt.
Tørre å forvente en fast god morgenstund, tørre å forvente nok mat til hvert måltid, tørre å forvente at en ny og ukjent aktivitet skal være gøy, tørre å forvente seg fredagstaco og chips når helgen kommer, kanskje kan barnet til og med tørre å forvente seg en bursdag med sang på morgenen, en bursdagspresang som er noe man blir glad for, og en bursdagsfeiring der flere kommer for å feire akkurat meg!
Dette tar tid med barn som har opplevd så lite god rytme. Noen få riktige taktslag gjør ikke en sang rytmisk. Det må mange gode taktslag etter hverandre for å havne i en god rytme.
Men jeg har sett at noen av våre barn, ganske mange faktisk, etter hvert har turt å legge seg kvelden før julaften og forvente strømpe, julegaver, julenisse og julemat. Det er ganske magisk. Faktisk.
Et hjem med god rytme er altså avgjørende for våre barn. Men en institusjon med god rytme er også mer enn det. Det er også trygt og godt å være miljøterapeut på en institusjon med god rytme. Miljøterapeutene hos oss står i krevende relasjoner med relasjonsskadde barn med et krevende uttrykk. Våre ansatte trenger å være del av en god rytme, de også. Ved å jobbe i et hus der rytmen er tydelig og god, er det lettere å være forutsigbare voksne som vet «hvilken vei man skal ta» i viktige valg og møter.
Det er også godt for miljøterapeuten å vite at det er en «overlapp på» når man kommer på jobb, der man får den informasjonen man skal ha om døgnet man tar fatt på. Og som vet at det er «overlapp av» der man kan videreformidle viktige beskjeder eller drøfte døgnet som har vært før man skal gå hjem. Det er godt å vite at det kommer et kveldsmøte sammen med teamet sitt før man legger seg, der man kan forvente å få spørsmålet «hvordan har du hatt det i dag?». Når rytmen i disse møtene forsvinner, blir det urytme i vårt barnehjem.
Derfor jobber vi taktfast med rytmen hos oss. For vi vet, at det er når alle tramper takten sammen, at det virkelig svinger. Og da kan det bli helt uimotståelig å slenge seg med i valsen. Selv for en liten kropp som har ikke aldri har danset tidligere..
Innlegget ble første publisert av Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. (RTVS-sør).
Av barnevernspedagog og miljøterapeut Morten Haugland
Avdelingsleder Heggeli barnehjem/Skovheimhuset
Kirkens Bymisjon