Kirkens Bymisjon har for første gang en felles strategi for alle tiltak i hele Norge. Det er historisk.
For første gang samles vi rundt en felles retning. Med felles historie, utspring og verdigrunnlag var det fullt mulig.
Vi sier om oss selv at vi har et skarpt blikk for folk, behov rundt oss og en evne til å skreddersy arbeidet i takt med omgivelsene våre. I over 160 år har vi tatt pulsen der folk er. Historien vår er fylt av fortellinger om mennesker som har brukt blikket sitt og handlet deretter. Laura Nadheim er en av dem, og et av mine store idoler i Kirkens Bymisjon. Som sosialarbeider brukte hun hele sitt yrkesliv i oppsøkende arbeid på gata i Oslo, og mest blant kvinnene. Hun hadde alles tillit, og ble kalt «tante Laura».
Det gjør særlig inntrykk på meg når jeg kan lese fra historiebøkene våre:
«Hun døde på jobb. Den 27. mai 1967 falt hun om utenfor porten til Botsfengselet i Oslo, bare 64 år gammel. Kroppen orket ikke mer. (…). Budskapet fór over Østbanen, Sørenga og langsetter bryggene og lagerskurene til Filipstad. (…): Nå har’a tante gått bort. (…) Jentene på Stripa og Ankertorget og de fra Rådhusstrøket tok en ekstra runde for å skaffe penger til den vakreste kransen i byen.»
Jeg tror vi har mange som Laura blant oss, som setter oppdraget så høyt. Den nye strategien vil styrke motet for fortsatt hardt arbeid. I dag er det mange bestemmelser som regulerer arbeidslivet mer og bedre enn på 60-tallet. Heldigvis! Men engasjementet jeg ser blant mine kolleger i dag er like sterkt, og blikket like skarpt.
I 2019 spurte vi flest mulig av våre ansatte: «Hva ser vi?» «Hva bekymrer oss?» «Hvor må Kirkens Bymisjon i hvert fall være i tiden fremover?» Slik begynte strategireisen vår. Og for første gang stilte vi de samme spørsmålene i Kirkens Bymisjon i hele landet. Svarene var i stor grad sammenfallende og de samme tendensene bekymret oss fra nord til sør.
Vi skal bygge fellesskap, styrke bærekraft og skape bevegelse.
Forskjellene øker. Noen mangler tilgang til grunnleggende rettigheter. Mange er urolige for hat-retorikk. For klimaendringene. Ikke minst for at flere skyves vekk fra goder og viktige fellesskap.
Samtidig var bestillingen klar: Snu bekymringer til muligheter. Utenforskap kan møtes med fellesskap. Avmakt kan møtes med muligheter. Kraften i uro kan omsettes til handling.
Strategien vår er noe å styre etter for å nå våre felles ambisjoner. Gjennom den skal vi rokke ved etablerte sannheter, og skape noe nytt. Innsatsområdene er tydelige og gir kraft til handling:
Vi skal bygge fellesskap, styrke bærekraft og skape bevegelse
Innsatsområdene bygger på arbeidsmåter vi kjenner, metoder vi kan og som vi vet gir resultater.
Kraften i uro kan omsettes til handling.
Samtidig dyttes vi i nye retninger som vil kreve mye av oss i tiden fremover. Som å være tilstede i digitale rom, legge til rette for dialog mellom meningsmotstandere, la bærekraftsmålene styre arbeidet vårt og at vi skal søke å involvere alle det gjelder i alt vi igangsetter. Samtidig skal vi gjøre en ekstra innsats overfor barn og unge i hele denne bredden.
Kirkens Bymisjon har våget å se seg selv i kortene før. Vi er uredde på vegne av oppdraget vårt – internt og i samhandling med eksterne. Nå håper jeg strategien vil føre til modige valg fremover. Ny strategi kan også bety omprioriteringer. Uansett skal Kirkens Bymisjon fortsatt ha et skarpt blikk for folks liv og årsakene til nød og urett.