Norske romer – en del av samfunnet

Skrevet av Claudia Josef, rådgiver, Romano Kher, Romsk kultur-og ressurs-senter

Jeg måtte skjule min identitet som rom.  Det er trist og tragisk å tenke tilbake på at jeg ikke kunne være hele meg.  Jeg krever en handlingsplan for å bekjempe antisiganismen i Norge

Fra fest i Romano Kher. foto: Torstein Ihle, Kirkens Bymisjon

Denne appellen holdt Claudia Josef, ved Holocaustsenterets markering på Den internasjonale holocaust-dagen 27. januar 2021:

Jeg er Claudia Josef og er 26 år gammel.  Jeg er sjette generasjon norsk rom. 
Jeg er en av de første romer som har utdanning og som jobber i det norske samfunnet.   

Jeg er det folk gjerne kaller «integrert».  Jeg turde å skille meg ut av det romske miljøet. Det til tross for at jeg allerede var skilt ut av det norske samfunnet. 

Jeg får stadig spørsmål om hvordan jeg som romsk kvinne har klart å fullføre videregående?

Jeg får stadig spørsmål om hvordan jeg som romsk kvinne har klart å fullføre videregående?

Svaret er enkelt: Jeg måtte skjule min identitet som romer.  Det er så trist og tragisk å tenke tilbake på, at jeg ikke kunne være hele meg. 
Men det har hatt sine fordeler og ulemper. 

Ulempene var at ved å skjule at jeg er rom, har jeg ikke kunnet dele kunnskap om mitt folk.  Fordelene er at det har gitt meg muligheter jeg ellers ikke hadde hatt, og gitt meg styrke til å kjempe for at mine barn og barnebarn en dag kan stå oppreist og med stolthet si at «jeg er rom».  Som jeg i dag gjør!

Ikke glemme
I dag er det Den internasjonale holocaustdagen. En dag for å minnes de som ble drept og de som overlevde holocaust med alle de grusomme opplevelsene i minne. Blant dem, min oldefar Frans Josef, som overlevede konsentrasjonsleiren.

Men la oss ikke glemme den tankegangen som eksiterte under holocaust og som ga grunnlaget for forsøk på å utrydde romene.  Den tankegangen eksisterte før, men også etter holocaust. Min oldefar Frans Josef måtte sammen med andre romer kjempe mer en 10 år før de kunne vende tilbake til sitt hjemland Norge.

Den tankegangen lever fortsatt i dag!  Den lever hos: Politiet, helsevesenet, barnevernet, skolen, i barnehager, Nav, og sist men ikke minst, hos mannen i gata.   

Det hjelper ikke å bare lytte. Eller beklage.

Dette må endres!  Det hjelper ikke å bare lytte. Eller beklage. Kunnskap derimot, skaper forståelse.

Kunnskap bygger broer. Norge trenger kunnskap om romene. Og det ansvaret ligger først og fremst hos myndighetene!

Handlingsplan mot antisiganisme
Jeg krever en handlingsplan for å bekjempe antisiganismen i Norge! For fremtiden og for at de kommende generasjoner ikke skal være nødt til å skjule sin identitet for å få muligheter i det norske samfunnet. For at de skal kunne stå opp og si at de er romer med stolthet!

I min appell på Holocaust-dagen avsluttet jeg med å si: «Vusten opre romale!» Det betyr «Reis dere opp alle rom!» Stå opp for deres rett til å ta vare på språk og kultur! Stå opp for deres rett til skolegang og arbeid! Stå opp for deres rett for en plass i dette samfunnet som er vårt felles hjemland.  

Til norske myndigheter, offentlige instanser og det norske folk:
Lær oss å kjenne, se på oss som likeverdige, gi oss reell sjanse til å bli en del av dette samfunnet.

 Vi er alle mennesker!

Av Claudia Josef, rådgiver, Romano Kher, Romsk kultur-og ressurs-senter