Hvordan skal du holde deg hjemme når du ikke har noe hjem å være i?
Hva skjedde med folk i rus-og gatemiljøene da koronaen slo til?
Vi har fått et nytt blikk på faste gjester. Vi ble kjent på nye arenaer.
På kafeen Møtestedet i Oslo sentrum har vi i alle år skiltet med at vi er et sted der vi ser folka og de livene de lever. Vi er tett på virkeligheten.
Det førte oss til nye erfaringer da pandemien rammet. Gjestene på gatekafeen vår er rusavhengige, ofte med dårlig helse, og andre i de mest utsatte gatemiljøene.
Krise for mange
Konsekvensene av pandemien for gjestene på Møtestedet ble blant annet; mer rus i perioder, mer isolasjon, underernæring, dårligere psykisk helse, høyere terskel og mindre tilgjengelige offentlige kontorer – blant bofaste. Blant tilreisende har det vært fullstendig krise. Stengte grenser. Bortvist, tvunget til å dra hjem der mulighetene for inntektsbringende arbeid ikke er til stede.
De fleste gjestene savner et sosialt treffsted, en klem, de savner kulturarrangementer og kveldsmesser og ikke minst god hjemmelaget mat. De frivillige medarbeiderne våre har vært permitterte siden mars i fjor, og vi har servert ferdig vakuumpakkede smittevernvennlige måltider.
Vanligvis er kafeen vår en liten oase faktisk, der folk har mulighet for næring og blomstring, der relasjoner bygges og der vi mener vi får til godt faglig miljøterapeutisk arbeid. Vi ser gjestene våre i de livene de lever og kan være et sannhetsvitne inn til det offentlige.
Det er de gode på – å overleve.
Men, vet vi egentlig nok om hvordan de lever? Vi har det siste året, med omstilling til smittevern og korona-turnus, fått et enda tydeligere bilde av disse livene. Ved å ferdes mye ute i feltet, har vi fått del i deres hverdag på en helt annen måte. Vi ser de ikke lenger bare som kafégjester, men trår også varsomt inn på andre arenaer som er minst like viktige for dem. I situasjoner der de i desperasjon setter seg et skudd i halsen ute på en trapp fordi brukerrommet dessverre holder stengt. Vi ser de stå oppå hverandre i Brugata, tross henstillingen om å holde avstand, fordi de må handle det nødvendige for å holde seg friske. Vi ser de ligge utslåtte på Elgsletta fordi de ikke har et hjem å gå til. Vi ser folk som ikke har flust av materielle ressurser, men som har enormt med ressurser på overlevelse. Det er de gode på – å overleve.
Gjensynsglede
Vi ser at de også er glade! De er glade for at vi er til stede, ute, og på alternative måter inne.
Feltarbeidet med direkte kontakt ute i gatene har åpnet øynene våre. Vi har tatt opp tråden med flere vi ikke har hatt kontakt med på årevis. Tidligere gjester som vi kanskje antok ikke eksisterte, men noen kvartaler unna så lever de, riktignok ikke i beste velgående, men levende nok til å bekrefte gjensynsglede!
Vi har blitt kjent med «de skumle» gutta på Vaterland ved Grønland. De som i kroppsspråk og væremåte virker harde og tøffe, går i flokk og skaper frykt der de kommer imot deg med hetta over hodet og snakker ampert på kebabnorsk. Inntil vi får overalt dem til å ta imot en halal-wrap og en flaske vann, en liten snakk og de skifter personlighet. På klingende norsk viser de så til de grader takknemlighet. «Tusen hjertelig takk! Dere er noen engler. Hvorfor bry dere om oss? Må Gud være med dere.»
– Tusen hjertelig takk. Hvorfor bry dere om oss?
Vi måtte også endre våre tilbud og rutiner da smittevernreglene kom . Den vanlige kafeen måtte stenge. Men i et stort allrom i Kirkens Bymisjons hovedkontor kunne vi likevel servere mat med og avstand. Fortsatt var det friske blomster og lys på bordene. Det var godt å kunne få tilbake en rutine i hverdagen og oppleve fellesskap igjen. Komme innom, sprites ned, bli ønsket velkommen med navnet sitt, bli sett. Noen kommer også sammen med venner. Der sitter de på hvert sitt bord med to meter avstand og «roper» til hverandre. Kanskje ikke tiden for sensitive dype samtaler, men det er et fellesskap som trumfer ensomheten.
Mange har hatt behov for bistand til saksbehandling. Kanskje har vi nå vært bedre i stand til å se den enkelte, bruke tid til en-til-en uten stadige avbrekk i et ellers hektisk kafémiljø. Vi har blitt kjent med gjestene på en ny og annen måte.
Fellesskap med kontroll
På saksmottaket vårt har vi hatt tid. Tid til å lytte. Tid til å hjelpe. Å ha tid har kommet godt med under korona. Det har vært mye venting for mange. «Det er nå 45 min ventetid før vi har en tilgjengelig saksbehandler…» er et vanlig svar fra nav-telefonen. Og så viser det seg at denne saksbehandleren ikke var så tilgjengelig likevel!
Mange har meldt at de har følt det veldig trygt å være hos oss. Alternativet deres er å være ute på offentlige steder, med mange tilfeldige andre, og matutdeling der man til tider har stått trangt i klynger.
Det har vært nok av de som har delt ut mat utendørs. Folk har ikke sultet, de har fått maten i poser og beger og har sittet på fortau gatelangs og fått i seg næring. Vi har ment at det er mer verdig å kunne invitere inn, servere gjester ved et bord i rolige og trygge omgivelser. Et måltid er ofte mer enn maten. De fleste tilhørende det åpne rusmiljøet er helt avhengige av å dra ned i sentrum for å handle det de trenger for å holde seg friske. De er i sentrum uavhengig av om det er en pandemi eller ei. Vi tenker det er fint å kunne tilby et fellesskap med «kontroll», der de kan komme og hvile, spise og samtale og der vi som sosialarbeidere kan se dem, møte dem og bistå dersom det er noe de trenger hjelp til. Det å ha et åpent innendørs tilbud er for disse et anker, et trygt holdepunkt som kanskje er med på å forhindre eller i hvert fall forebygge både fysisk og psykisk uhelse.
Å drive lavterskel i pandemitid har først av alt vært krevende og spennende, men mest av alt ganske moro. Forstå rett, det har vært tungt for de fleste gjestene våre, men de ansatte har fått en boost i forhold til utstrakt drift, og vi har kjent på at vi har gjort en forskjell og vært betydningsfulle.
Tett på
Flere av gjestene har kanskje også hatt en bedre opplevelse i møte med oss det siste året. Vi har paradoksalt nok kommet tettere på noen. Vi har hatt flere en-til-en møter (med avstand) enn tidligere. Flere gjester føler seg sett spesielt. Vi har sett mange av dem med et nytt blikk.
Les mer om Møtestedet kafe her.
Se NRK Dagsrevyens innslag om vaksinering for rusavhengige her. (Sendt onsdag 19.5.21)