Papirløse migranter er prisgitt lokalt engasjement for om de får helsetjenester i Norge. Tilbudet må endres. Lidelsene må ta slutt.
Ville du vært fornøyd med at det var stemningen i byen din, eller hvor godt likt du var, som avgjorde om du fikk gå til legen eller ikke? Om det var hvor du bodde som avgjorde om du fikk hjelp hvis du fikk kreft, eller om du døde fordi du ble nektet legehjelp?
Selvsagt ville det aldri blitt akseptert, og forskjellsbehandlingen ville skapt ramaskrik hos folk. Likevel er det akkurat dette som er praksisen i Norge i dag.
For papirløse migranter er nettopp dette tilfellet i Norge. De får ikke rett til å gå til legen. Men lokale initiativ som fra Røde Kors og Kirkens Bymisjon i Oslo og Bergen gjør at om lag tusen pasienter likevel får hjelp på våre helsesenter.
Praksisen i Norge er fullstendig uakseptabel og må endres, fordi den fører til en reell skjevfordeling i tilgangen på helsetjenester.
Bor du som papirløs migrant i Norge, langt unna Oslo og Bergen, kan du utvikle farlige sykdommer som du ikke har rett til hjelp på i Norge – tilstander som du ikke får hjelp til før det er så akutt at du kanskje dør. Da har du nemlig rett på helsehjelp som ikke kan vente, men stort sett er helsetilstanden da så dårlig at vi har eksempler på at pasientene dør likevel. Vi har flere eksempler på det, enten det gjelder sår, vann i kroppen eller kreft. Menneskeliv som helt unødvendig går tapt.
I en ny FAFO-rapport skriver forskerne Ragna Lillevik og Guri Tyldum om irregulær bistand, altså hvordan personer fra land utenfor EU som er i Norge uten lovlig opphold, får hjelp. De har kartlagt norske storbyers møter med irregulære migranter og undersøkt hvordan helsehjelp, bolig, arbeid og vern mot vold, overgrep og utnyttelse, er for papirløse i fem norske byer: Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand.
Funnene viser at det er store forskjeller i hvilken helsehjelp som tilbys til gruppen.
En betydelig gruppe mennesker som lever i vårt land i dag, får ikke et helsetilbud.
I hvilken grad papirløse får hjelp i forskjellige deler av landet er tilfeldig. Rapporten viser at det er store lokale variasjoner, og at tilbudet stort sett er avhengig av et lokalt engasjement i kommunene eller fra frivillige organisasjoner. Det finnes ikke noe systematisk tilbud, fordi papirløse ikke har rett på helsetilbud i Norge. En betydelig gruppe mennesker som lever i vårt land i dag, får derfor ikke et helsetilbud.
Forskerne Lillevik og Tyldum peker på at det tilbys helsetjenester fra frivillige i Oslo og Bergen. I tillegg har Kristiansand og Trondheim gjort kommunale migranthelsetjenester tilgjengelige for personer uten lovlig opphold. Stavanger har for eksempel ikke noe tilsvarende.
FAFO-rapporten viser at ansatte i storbyene står i mange dilemmaer når de møter personer uten oppholdstillatelse. Skal de gi helsehjelp? Skal de avvise?
Spørsmålene som reises har få gode svar. Konsekvensene er at mennesker lider unødvendig i gapet mellom en restriktiv nasjonal politikk og individuelle møter med personer i vanskelige livssituasjoner. Flaks avgjør om du får helsehjelp og lever, eller om du avvises og kanskje dør. Denne type postnummerbingo på venteværelset hos fastlegen må avskaffes umiddelbart.
Gjennomgangen viser at, med unntak av noen tilrettelagte helsetilbud, har storbyene så langt utviklet få lokalpolitiske svar på denne utfordringen som skiller seg fra nasjonal politikk. Mange som møter irregulære migranter i jobben sin i byene, håndterer derfor disse utfordringene på egen hånd.
Røde Kors og Kirkens Bymisjon mener at helserettigheter for papirløse må på plass i en ny regjeringsplattform som forhandles fram etter stortingsvalget i september. Altfor mange mennesker lider unødvendig og får et sporadisk helsetilbud i landet. Lappeteppet av lokale tilbud drives i stor grad av ildsjeler og humanitære initiativ i kommunen eller hos frivillige organisasjoner.
Nå må alle få rett til lege. Diskrimineringen må ta slutt.
Dette er innlegget ble første gang publisert i Dagbladet 4.6.2021:
Medforfatter er Katrine Meisfjord, virksomhetsleder Helsesenteret for papirløse i Bergen