I mange år har jeg tjent noen ekstra hundrelapper på gaterydding hos Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen, uten at jeg har blitt trukket i sosialhjelp. Men en dag valgte Nav å begynne å trekke meg, uten forvarsel. Da jeg protesterte, ble jeg utestengt.
En fortelling av «Karl», arbeider ved I jobb, Oslo
Jeg har hatt et alkoholproblem ganske lenge, og har problemer med ordinært arbeid. I mer enn ti år har jeg jobbet med å rydde gater og plukke søppel ved Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen sine lavterskel jobbtilbud i Oslo, ved I jobb og Jobben. Det er ikke snakk om mange timer i uka, og jeg har heller ikke alltid jobbet hver uke. Likevel er denne jobben viktig for meg. Det gir rutiner i hverdagen, og gjør at jeg ruser meg mindre. I tillegg tjener jeg litt ekstra – en såkalt motivasjonslønn, som virkelig er en god motivasjon. Det har vært godt å kunne spe på noen hundrelapper på sosialhjelpen.
«Denne jobben er viktig for meg. Det gir rutiner i hverdagen.»
Sosialhjelp skal være en midlertidig ytelse, men jeg har gått på det i mange år. Derfor ville Nav ha meg over på arbeidsavklaringspenger (AAP), så jeg kunne bli utredet for å få uføretrygd. Jeg var usikker på det å gå over til AAP, fordi man trekkes i AAP utfra hvor mye man har i inntekt. Det ville gitt meg mye mindre å leve for enn det jeg hadde, som heller ikke var stort. Jeg fryktet derfor at jeg måtte slutte å jobbe – noe som var viktig for meg.
Derfor laget Nav-kontoret mitt en individuell avtale med meg. Mens jeg gikk på AAP skulle jeg bli kompensert med supplerende sosialhjelp for de timene jeg jobbet, slik at jeg ikke skulle få mindre penger enn det som kalles sosialhjelpsnorm. Dermed kunne jeg også fortsette å jobbe ved I jobb og Jobben, og beholde fellesskapet og rutinene det gir meg.
Men så bestemte Nav seg for å bryte avtalen vi hadde, uten å snakke med meg. Det var her konflikten min med Nav startet, i april 2019. Det var et år med terror. De informerte meg bare om at de hadde endret praksis, uten at jeg ble hørt. En dag sendte de meg en melding på «Mitt Nav» der det sto at de kom til å trekke meg for penger: «Du arbeider noen timer tre dager i uken, og ifølge Oslo kommunes regler kan du tjene inntil 18.900 kroner som ikke vil bli inntektsberegnet av sosialtjenesten. Det er beregnet at du i løpet av mai måned vil overstige dette beløpet og du må fra neste søknad dokumentere din arbeidsinntekt», sto det i meldingen.
Jeg fikk ikke noen begrunnelse for endringen, og i en måned prøvde jeg å få svar på det – uten å lykkes. Da gikk jeg til Gatejuristen, som jeg hadde hatt litt kontakt med før.
Det viste seg at også Gatejuristen hadde store problemer med å få innsyn i saken min. Nav nektet å snakke med meg, de nektet å snakke med Gatejuristen, og de nektet å utlevere saksdokumenter og e-poster. Jeg hadde gitt Gatejuristen samtykke, så alt var i orden. Hele tiden trenerte de og holdt igjen opplysninger. Det tok elleve uker fra de ba om innsyn til jeg fikk innsyn i mine egne saksdokumenter. Jeg ble skjelt ut av lederen på Nav-kontoret flere ganger. Og en dame på Gatejuristen ble også skikkelig skjelt ut av henne på telefon, bare fordi hun jobbet med saken min.
Jeg møter mange andre sosialklienter når jeg er ute og rydder gater med I jobb og Jobben, og jeg vet at det er stor forskjell på Nav-kontorer i om man blir trukket eller ikke. Det er alltid et samtaleemne det der. «Åja, så du blir ikke trukket?». «Men du blir trukket?» Gatejuristen erfarer det samme, gjennom erfaringer fra sine klienter. Siden praksisen er så ulik ved ulike Nav-kontorer, så ba Gatejuristen mitt Nav-kontor om å la meg få beholde lønna mi slik som før.
I mellomtiden sluttet jeg å jobbe. Jeg visste jo ikke om jeg kom til å bli trukket om jeg jobbet. Jeg ble passivisert og sov dårlig. Etter sommerferien begynte jeg å jobbe litt. Jeg tenkte at de kanskje hadde endret vedtaket etter at vi ba om det.
Det viste seg at de ikke hadde det. Siden lønnsslipp for august ble levert i september, ble jeg trukket i stønaden for oktober, for de timene jeg hadde jobbet med gaterydding i august. Dermed hadde jeg ikke penger til mat. Jeg måtte søke Nav om nødhjelp.
Siden jeg ikke har internett hjemme, måtte jeg gå til Nav-kontoret for å levere søknad. I denne perioden var det aldri en dag uten noe som måtte ordnes med Nav. Alltid et eller annet, en telefonsamtale eller noen dokumenter som skulle sendes. All kommunikasjonen min med Nav gikk gjennom Gatejuristen, siden saksbehandleren min ikke ville snakke med meg. Det var stressende.
Når jeg så er på Nav-kontoret så knoter også han som skal hjelpe meg med å finne søknadspapirene med å finne papirene. Jeg sier: «Hvordan mener du at jeg skal finne det når du som ansatt ikke klarer det?» Jeg var irritert da. Det gikk så mye tid til Nav totalt.
Da jeg kommer hjem, ringer avdelingslederen på Nav-kontoret. Hun sier jeg har vært ufin og at de skal utestenge meg fra Nav i tre måneder. Jeg fikk ikke opplyst hvorfor, annet enn at jeg «hadde vært truende». Det opplevde ikke jeg, det var jo bare den ene kommentaren. Hvis jeg hadde vært veldig sint og truende, så var det jo vektere til stede som ville tatt seg av det.
Noen dager senere får jeg en skriftlig begrunnelse. Det viste seg at den episoden ikke var hovedgrunnen. Hovedgrunnen var at jeg hadde beskyldt dem for «kriminelle handlinger» i en søknad om sosialhjelp, og skrevet at det de gjorde ville få konsekvenser. Jeg mente jo de hadde gjort noe alvorlig ved å bryte den individuelle avtalen med meg. Da jeg var hos Nav hadde jeg også prøvd å bruke pc-ene der til å få kontakt med «TV2 hjelper deg» og politiske myndigheter. Jeg følte meg dårlig behandlet, ville ha oppmerksomhet om saken min.
Jeg var ganske fortvilet på denne tiden. På dette tidspunktet hadde jeg ikke penger på konto. Jeg hadde heller ikke penger igjen på kontantkortet på mobilen. Det nærmet seg jul og jeg trengte penger til togbilletter hjem. Jeg fryktet at jeg ikke fikk sett familien min i jula.
Gatejuristen fortsatte å hjelpe meg i disse månedene. Det var bra å ha dem. Gatejuristen hjalp meg med å søke om nødhjelp og økonomisk sosialhjelp, og med å klage på behandlingen og vedtaket jeg hadde fått.
I juni i år fikk vi svar fra Sivilombudsmannen på klagen om utestengelse fra Navs kontorer. Der ble Nav felt på en rekke punkter i behandlingen av meg. Sivilombudsmannen slo fast at de ikke fulgte lover og regler da de utestengte meg. Blant annet skrev de at jeg ikke ble gitt et godt nok forhåndsvarsel om at jeg skulle bli utestengt, eller en anledning til å komme med mitt syn på saken. Det var heller ikke avdelingsleder som skulle ha bestemt at jeg skulle utestenges, det er det bare lederen av Nav-kontoret som kan bestemme. Utestengingen på tre måneder oversteg det man egentlig har lov til, som er 12 uker.
Det kjentes bra ut å få den uttalelsen. Samtidig har det ikke endret så mye for meg. Saken har tatt voldsomt med energi, jeg har kjent at jeg møtte litt veggen. Ble uinteressert, og syntes alt ble vanskelig. Det ble vanskelig å komme seg ned på I jobb og Jobben, som egentlig er viktig for meg for å få rutiner og fellesskap i hverdagen. Så kom koronapandemien, og det ble vanskelig å jobbe, alt ble stengt. Jeg har blitt slappere, og falt ut av rutiner. Jeg må prøve å komme meg tilbake dit. Men de reglene om at de skal trekke meg i stønaden for inntekten, finnes fortsatt. Det er ikke spesielt motiverende.
Gjennom Gatejuristen fikk jeg etter hvert begrunnelse for hvorfor de skulle begynne å trekke meg i sosialhjelp for inntekten fra I jobb. De viste til et bystyrevedtak der det står at «inntekt utover 18.000 kroner per år, ervervet gjennom lavterskel arbeidstreningstilbud for aktive rusmisbrukere, skal holdes utenom sosialhjelpsutmålingen som en motivasjonsfaktor». Bystyrevedtaket var fra 2006. Men i alle årene før 2019 hadde Nav ført en annen praksis overfor meg.
Jeg synes systemet burde vært mye enklere. Jeg synes at sosialhjelp er en veldig dårlig løsning. Sosialhjelp er en kjempefelle, man går på sosialkontoret fordi man trenger hjelp og der blir man. Det sies at det skal være en midlertidig løsning, men jeg vet om folk som har gått på sosialen i mange tiår.
Jeg vet ikke hva den skal erstattes av, kanskje borgerlønn, men man skulle hatt noe der man ikke trenger å ha en saksbehandler i andre enden som skal ha så stor makt over deg. I dag er det sånn at saksbehandleren kan gjøre en skjønnsmessig vurdering om hvor mye penger som skal trekkes. De kan si til den personen – «du kan tjene så mye du vil». Også kan de si til en annen person at «du kan bare tjene så-så mye». Det kan være forskjell på saksbehandlere, at den ene er strengere enn den andre. Men det kan også være personkjemi. Men det kan også være at den dagen hadde saksbehandler en dårlig dag. Sto opp med feil bein rett og slett.
Historien er fortalt av «Karl» til Magasinet BY. Magasinet BY har innsyn i «Karl» sin sak gjennom klage til og vedtak fra Sivilombudsmannen. Gatejuristen i Oslo har også bidratt med supplerende bemerkninger.
Gatejuristen
- Gatejuristen gir gratis rettshjelp til folk som har eller har hatt rusproblemer.
- Behandler årlig mer enn 5000 saker i Norge. Rettshjelpen gis av fast ansatte jurister, og frivillige jusstudenter, jurister og advokater.
- Landsdekkende tilbud som drives av Kirkens Bymisjon, med kontorer i Stavanger, Trondheim, Bergen, Oslo, Tromsø, Kristiansand, Hamar, Lillehammer, Gjøvik, Hønefoss og Drammen.
Honorar for dagsarbeid
- Kirkens Bymisjon tilbyr arbeid til mennesker som står utenfor det ordinære arbeidslivet. Arbeidet er typisk noen timer hver dag, en eller flere dager i uka. For innsatsen får de et honorar, som de skatter av.
- Flere av arbeiderne har sosialhjelp, som er en kommunal ytelse. Det er forskjell på kommunene om de velger å gi trekk i sosialhjelp for inntekt fra denne typen arbeid.
- I Oslo gjorde bystyret et vedtak i 2006 om at man kunne tjene opptil 18.000 kroner fra arbeidstiltak som I jobb og Jobben per år (1500 per måned) som en motivasjonsfaktor. I budsjettene til Oslo kommune står det i dag at beløpet er 1500 kroner per måned – ikke 18.000 per år.
I desember 2020 besluttet bystyret å øke dette til 2500 kroner per måned fra 2021. Det ser ut som dette ikke er fulgt opp av Nav-kontorene.
Sivilombudsmannen har sendt uttalelsen til Arbeids- og velferdsdirektoratet til orientering.
De er ansvarlige for retningslinjene om utestenging i Nav. Magasinet BY stilte direktoratet spørsmål om de har noen kommentarer til behandlingen som «Karl» har fått. Avdelingsdirektør Jan Erik Grundtjernlien svarer: «I uttalelsen fra sivilombudet er det ingen merknader til retningslinjene for utestengelse, og ombudet er enig i det rettslige utgangspunktet. Vi er opptatt av at retningslinjer følges, at alle som bruker Nav møtes med respekt, og at Nav-ansatte opplever en trygg arbeidshverdag. Ansvaret og kjennskapet til denne saken ligger til den kommunale delen av Nav, og det er også Oslo kommune som har uttalt seg om saken til sivilombudet.»