Tenk deg at du skulle komme til sykehuset, klar til å føde et barn. Og spørsmålet som møter deg er: Har du råd til å betale regningen etterpå?
Norge er et av verdens tryggeste land å føde i. Det er takket være gode forhold som tilrettelegger for en god svangerskapsomsorg og fødsler under trygge forhold. Og dyktig fagpersonell som kan gripe inn når det oppstår komplikasjoner. Gratis.
Denne hjelpen er ikke alle kvinner i Norge forunt å få. Kvinner som oppholder seg i landet uten lovlig dokumentasjon – som er det vi gjerne kaller papirløse – har ikke samme rettigheter som kvinner som bor i Norge og har trygderettigheter. Blant annet har papirløse ikke ordinære helserettigheter i Norge.
Det de har rett til er akutt helsehjelp eller helsehjelp som ikke kan vente. Og som gravide og fødende har de også rett til svangerskapsavbrudd eller svangerskapsomsorg, og til å føde på sykehus uten å betale. Daværende helseminister Bent Høie presiserte dette da det var oppslag i avisene rundt det for noen år siden: De som ikke har betalingsevne skal få dekket utgiftene av helseforetaket. Det er ikke lov å spørre om betalingsevne før det gis behandling.
Samtaler med jordmødre som gir omsorg til papirløse gravide vitner om at det ikke er slik i virkeligheten. I et nylig forskningsprosjekt jeg gjennomførte fortalte flere papirløse kvinner at de hadde fått henvendelser om betalingsevne før fødsel. Dette er nytt. For et par år siden ble disse spørsmålene aldri stilt.
Sykehuset skriver ut regning til de som ikke har trygderettigheter i Norge. Kvinnene får dermed med seg en regning som skal betales når de forlater sykehuset etter fødsel. Regningen for en fødsel kan være mellom 30.000 og 80.000 kroner.
Regningen for en fødsel kan være mellom 30.000 og 80.000 kroner.
Nanna Voldner
Vi som jobber innenfor systemet vet at det ikke blir rettet krav dersom det mangler betalingsevne. Men den enkelte gravide kvinne vet ofte ikke dette. Resultatet kan være at hun kvier seg for å oppsøke sykehuset i løpet av svangerskapet selv om hun blir henvist. Det kan ha alvorlige konsekvenser for både mor og barn.
Barnets helse på kort og lang sikt påvirkes av mors helse under svangerskapet. All nyere forskning har vist at migranter og papirløse kvinner har flere komplikasjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel enn kvinner som er født og oppvokst i landet. Derfor er en god svangerskapsomsorg ekstra viktig for denne gruppen kvinner. Både at de får kjennskap til helsestasjonen og føler det er trygt å gå der, og at de får føde på sykehus med oppfølging av kyndig helsepersonell.
Som jordmor har jeg jobbet mange år frivillig på Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo, som drives av Kirkens Bymisjon og Røde Kors, og møtt mange gravide som befinner seg i utkanten av samfunnet. Jeg har i alle år lurt på hvordan det går med fødslene og de nybakte mødrene og barna etterpå. Denne informasjonen er det vanskelig å få tak i. Norge har et av de beste fødselsregistre i verden, men det lar seg ikke gjøre å finne igjen de papirløse i registeret uten at de håndplukkes. Mangel på forskning og kunnskap vanskeliggjør muligheten for å tilrettelegge svangerskap og fødselsomsorg på en god og trygg måte for papirløse gravide.
Det nærmer seg jul, og vi kjenner alle til historien om barnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. La oss håpe at det er plass til alle i herberget i år, og at ingen papirløse kvinner henvises til å føde hjemme uten kvalifisert hjelp.