I år er det ekstra mange som gruer seg til jul. Smittevernhensyn gir færre personer rundt bordene, og mange får ikke reist hjem til sine nærmeste. Det gjør noe med stemningen i min egen by, det harde desemberregnet faller tungt over svart asfalt.
Lyset er der også, heldigvis, mange voksne og barn gleder seg til feiringen. Men de av oss som kjenner på en ekstra stor uro nå, kan søke håp og trøst i det dramatiske juleevangeliet. Om den unge familien som kom til Betlehem uten å finne husrom før noen idérike helter gav dem plass blant dyrene. Kort tid senere måtte de flykte til Egypt for å berge livet, Herodes skulle drepe alle nyfødte guttebarn. Det var dette Jesus ble født inn i: utenforskap, forfølgelse og frykt. For å vise at Gud alltid stiller seg på de undertryktes side.
I år blir det ekstra viktig å minne hverandre på dette radikale budskapet. At juletiden er feiringen av den Gud som ble født som en flyktning. Hva forteller dette oss om hvor vi finner juleevangeliets sprengkraft i 2020?
Det var dette Jesus ble født inn i: Utenforskap, forfølgelse og frykt.
Glade jul (Gud er et flyktende barn)
Glade jul, hellige jul. Barna lever nå i skjul.
Hit de flykter, fra krig de har rømt,
de som trodde Europa var skjønt.
Hem’lig iblant oss de går. Livredd iblant oss de går.
Julefrykt, evig frykt. Mustafa behandles stygt.
Kom til Norge som barn og ble vår,
kastes ut i sitt attende år.
Evig er flyktningens gang. Evig er flyktningens gang.
Krig på jord, frykt på jord. Gudesønn på Lesbos bor.
Nordmenn synger om barnet så smukt,
men han er bak den dør vi har lukt.
Salig er flyktende barn. Gud er et flyktende barn.