Støtte – ikke straff, er veien å gå.

Det er historisk det vi nå opplever. Forslag til rusreform er lagt frem, og Stortinget skal i gang med sin behandling. Kirkens Bymisjon heier på rusreformen, fordi vi tror på støtte fremfor straff. Både for de som har slitt med rusavhengighet i mange år, og for unge mennesker som er på vei inn i et rusmiljø.

Vi er glade for at regjeringen legger fram et forslag til rusreform som legger opp til at brukere av rusmidler møtes på en human og kunnskapsbasert måte, framfor med trussel om straff. Det vil bidra til mindre stigmatisering og marginalisering.

Les pressemelding: Kirkens Bymisjon støtter forslag til rusreform, men er kritisk til to punkter.

Forslaget til rusreform

Forslaget til rusreform er på 100 sider. Det er krevende å diskutere noe så komplekst som rusreformen på få ord, men her er en kortversjon av hva Kirkens Bymisjon mener er det viktigste ved forslaget. Og forhåpentligvis kan flere lære noe nytt om situasjonen for en del av de menneskene vi er tett på, og hvordan vi kan legge til rette for verdighet og bedre liv.

Det som har fått mest oppmerksomhet er naturlig nok forslaget om at man ikke lengre vil straffes dersom du har mindre mengder narkotika til eget bruk. Det er ikke snakk om legalisering, men avkriminalisering av mindre mengder til eget bruk. Salg, uavhengig av mengde, vil fremdeles medføre straff. Det er også ulovlig å dele/ gi bort narkotika.

Men det er ikke slik at samfunnet mister alle virkemidler i møte med rusbruk. Langt ifra. Men verktøykassen vil se litt annerledes ut. Litt flere tilpassede verktøy. I forslaget står det: «I stedet for straff for overtredelse av forbudet inntrer en plikt – ilagt av politiet – til å møte en kommunal rådgivende instans forankret i helse- og omsorgstjenesten.» Politiet kan fremdeles gjennomføre visitasjon, og må vurdere sannsynlighet for at stoffene er til eget bruk.

Det settes terskelverdier for mengde av ulike stoff, og en grense på inntil tre typer stoff. Påstander om at man kan ha alle stoffene på lista i forslaget, er altså ikke korrekt. Samtidig er det viktig å huske at mange rusavhengige bruker flere ulike stoffer, og forslaget må ta høyde for dette.

Det finnes ingen fasit på hva som er en brukerdose. Brukerdoser varierer fra person til person. Terskelverdiene det legges opp til kan kanskje se høye ut, men eksempelvis vil 2 gram heroin være under en døgndose for en med heroinavhengighet. Vi i Kirkens Bymisjon er kritiske til forslaget om to ulike terskelverdier, og foretrekker det opprinnelige forslaget til rusreformutvalget. Et mål må være at mennesker med avhengighet må slippe å oppsøke selgere hver dag.

Ungdom og forebygging

I Kirkens Bymisjon jobber vi mye med forebygging. Og vi jobber med ulike målgrupper. Vi møter barn og unge på noen av våre tiltak, og vi møter mennesker med rusavhengighet i andre. Og vi møter ungdom på vei inn i et rusmiljø.

Påstander om at vi som støtter en rusreform ikke er opptatt av forebygging, eller ikke forstår risikoen for barn og unge, stemmer ikke. Selvsagt ønsker ikke vi en større rekruttering til rusmiljøer. Vi vet hva rusavhengighet – enten til alkohol eller andre rusmidler – gjør med enkeltmennesket, pårørende og samfunnet som helhet.

Rusreformen legger ikke opp til at ungdom som tester ut narkotika, eller som er på vei inn i et miljø, skal få en kald skulder eller et skuldertrekk.

«Departementet legger til grunn at man kan oppnå bedre effekt ved å bruke helse- og sosialfaglig metodikk enn straffetrussel for å forebygge og begrense narkotikabruk.», står det i forslaget. Dette er Kirkens Bymisjon enig i. Så når vi sier vi støtter en rusreform, er det også fordi vi har troen på at dette er riktig vei å gå også for å forebygge.

Les høringssvar: Kirkens Bymisjons høringssvar til rusreformutvalgets forslag 1. april 2020.

Vi mener rusreformen vil gjøre at flere tør å ta opp sitt rusproblem med helsepersonell eller andre i et hjelpeapparat. Det vil bli enklere å be om hjelp når du ikke frykter straff. Dette er ikke bare vår mening, men er også tydelig i forskningen.

Flere uttrykker en bekymring for at ungdom som vurderer å prøve narkotika ikke vil forstå at det fremdeles er ulovlig. Her har selvsagt samfunnet som helhet et ansvar. Bruk av narkotika er fremdeles ulovlig, og du vil bli møtt med støtte til å komme deg ut av en rusavhengighet.

I Oslo har vi sett at rusmiljøet har flyttet stadig lengre øst i byen blant annet fordi politiet har ønsket å løse opp de åpne rusmiljøene, men den konsekvens at rusmiljøet «flyttes rundt». Kirkens Bymisjon har vært sterkt kritisk til dette, da vi ser hvordan det påvirker oppvekst- og bomiljøer blant annet på Grønland. Det er viktig å huske at dette også er et forebyggingsperspektiv.

Vi heier på rusreformen

Kirkens Bymisjon tror reformen vil gi positive ringvirkninger, blant annet gjennom endrede holdninger, slik at flere brukere med alvorlige rusmiddelproblemer vil oppleve å bli møtt med en åpen og ikke-dømmende holdning. Det kan muliggjøre tidlig forebygging av skadelig bruk eller utvikling av rusmiddelproblemer.

Hvorfor deltar vi i Kirkens Bymisjon i denne debatten? I vår strategi står det: Kirkens Bymisjon vil mobilisere bredt for å bevege samfunnet i en retning som ivaretar likeverd. Vi skal kjempe for lik tilgang til rettigheter, og stå opp mot makt og meninger som skaper fattigdom og urettferdighet.

Vi er tett på menneskene denne reformen handler om. De som sliter med en rusavhengighet, de som er i risikosonen for å teste ut ulovlige rusmidler. Derfor velger vi å bruke stemmen vår i debatten. For å opplyse og argumentere for det vi tror vil gi verdighet i krevende liv.

Vi trenger en rusreform. Og vi trenger en kunnskapsbasert debatt om et krevende tema.

Kan rusreformen bli enda bedre enn forslaget som nå ligger på bordet? Ja, helt sikkert! Vi ser frem til den politiske debatten. Vi håper på mer midler til kommunene, til forebygging og til rusbehandling.


Adelheid Firing Hvambsal

Generalsekretær i Kirkens Bymisjon

Jeg er generalsekretær i Kirkens Bymisjon. Utdannet psykolog, spesialist i klinisk voksenpsykologi, med videreutdanning i arbeids-og organisasjonspsykologi.

Se flere innlegg av Adelheid Firing Hvambsal