Bærekraft er i vinden, men er samtidig et begrep vi begynner å bli lei fordi det fyller rommet i alle sammenhenger.
Det kan henfalle til et fromt ønske eller en tom programerklæring. Uten at det fylles med substans er det vanskelig å helt gripe det, og det er samtidig uangripelig for det er åpenbart at ingen kan være mot en bærekraftig utvikling. Noen snakker om økonomisk bærekraft, andre om moralsk bærekraft, mens de fleste vil assosiere bærekraft med klima og miljø. Hvor forskjellige disse kategoriene enn måtte være, så har de også endel til felles.
Moralsk bærekraft henger sammen med økologisk bærekraft. Hvert år markeres Earth Overshoot Day, dagen i året vi har forbrukt klodens fornybare ressurser. I 2019 kom denne dagen 29. juli og i 2020 i midten av august som følge av koronaepidemien. Trenden de siste årene har vært at overforbruksdatoen kommer stadig tidligere, hvilket vil si at vi resten av året låner, eller strengt tatt stjeler, fra kommende generasjoner. Dersom alle hadde hatt like stort skonummer som oss nordmenn, ville denne dagen kommet i midten av april. Vårt ikke-bærekraftige levesett er altså ikke moralsk bærekraftig, hverken på vegne av de som kommer etter oss, som må betale regningen, eller overfor de som lever på eller under eksistensminimum, og som vil lide mest under klimaendringene vårt levesett påfører dem.
Vi er helt avhengige av at vår empati strekker seg lengre enn oss selv og vår nærmeste krets.
Dag O. Hessen
Det er mye godt å si om mennesket, vi er bedre enn vårt rykte. Som en sosial art er vi empatiske med et stort talent for å stille opp for hverandre – innenfor et definert vi. Vi er imidlertid ikke like gode til å mobilisere empati med et mer udefinert de, og spesielt ikke med de navnløse og ufødte. For å få til en utvikling som er bærekraftig for fremtidige generasjoner er vi helt avhengige av at vår empati strekker seg lengre enn oss selv, vår nærmeste krets og vår egen generasjon. For vi står sammen om utfordringene, og vi er avhengig av å løse dem i fellesskap, på tvers av landegrenser og generasjoner.
Begrepet bærekraft står sentralt innen økologi, og betegner hvor mange individer av en art som kan eksistere innen et økosystem uten å overskride systemets bæreevne. I en større betydning ble begrepet bærekraft kjent gjennom Brundtlandrapporten fra 1987, der det defineres som «utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov.» Begrepet må imidlertid også omfatte økosystemer og andre arter, dels fordi vi har et moralsk ansvar også her, og om ikke annet så fordi vi faktisk selv er avhengige av denne naturen.
Hva kan vi så gjøre i vårt rike og privilegerte hjørne av verden? Mindre olje, ny teknologi, mer gjenbruk og sirkulær økonomi er en viktig del av løsningen. Men vi må også legge mer vekt på kvalitet enn kvantitet, og kanskje kan korona lære oss mer om «det rike liv med enkle midler», at gresset ikke nødvendigvis er grønnere i Spania enn i Norge, og gi oss mer tid til de CO2-frie goder som vi verdsetter høyest i livet; som venner, kjærlighet og natur. Men det skjer ikke av seg selv. Vi trenger modige politikere, men vi må også føle på eget ansvar. Både som nasjon og individer kan vi ta til oss budskapet jeg så på en veggplakat i Bergen: «Den største trusselen mot planeten er troen på at noen andre skal redde den».
FAKTA:
Dag O. Hessen (64)
- Biolog og professor ved Universitetet i Oslo.
- Har skrevet en rekke vitenskapelige arbeider og utgitt mange populærfaglige bøker om biologi, miljø og filosofi.
(Portrettfoto: Anne Valeur/Cappelen Damm)