Over kanten på munnbindet har vi sett smilende øyne. Vi har skapt gylne øyeblikk midt i smittevern og krevende koronatid på sykehjemmet.
2020 er historie, og vil stå i historiebøkene som et annerledes år. Pandemien har preget oss alle siden 12. mars ifjor. Den dagen måtte vi stenge dørene for besøk utenfra på Bekkelagshjemmet. Vi har jobbet mye, det har blitt lange dager, og midt oppi alt vi har stått i, har vi lært mye.
Vi ser at vårt kontinuerlige arbeid med system, strategi og planer, og gode arbeidsmiljø, har vært grunnleggende i arbeidet med beredskap, risikotenkning og gjennomføring av tiltak vi har måttet iverksette.
Det har medført nye møteflater og nye relasjoner som har gjort at vi opplever å være sammen om å finne de beste løsningene for beboere/brukere under denne pandemien.
I denne unormale tiden har vi også blitt utfordret til å tenke nytt og være kreative– kommunikasjon ved bruk av digitale møteplasser som Facetime, Skype, Nyby med pårørende, utekonserter i hagen, telefonkontakt/oppfølging mm.
Jeg berømmer og blir ydmyk av alles pågangsmot, stå-på-vilje, engasjement, omsorg og ivaretakelse av hverandre.
Smilende øyne som tok oppmerksomheten fra munnbindet. Smittevern, stadig endring i prosedyrer, munnbind og avstand og besøksrestriksjoner har preget det året vi har gått ut av og fortsatt er i.
Som leder har jeg lært at jeg må tåle å stå i en hverdag som kan være mer uforutsigbar enn noen gang. Å lede i «fredstid» er krevende, men dette året har til tider vært uutholdelig.
Dette gjelder også for alle ansatte.
Fra å være et åpent langtidshjem for alle i nærmiljøet, har stengningen påvirket oss på flere måter.
Gylne øyeblikk
Med fokus på åpenhet og nærhet til alle som er tilknyttet huset, har vi på tross av pandemien, funnet rom for gylne øyeblikk, personsentrert omsorg, aktiviteter, gode dager og fine måltidsopplevelser i lys av koronapandemien og smitteverntiltak.
Vi har alltid vært opptatt av de små øyeblikkene, og vi har erfart nå at det å sette enda mer pris på de små tingene, et smil med øynene bak munnbindet, gir varme! Inkludering er et av våre satsningsområder og FN dagen ble feiret, på tross av situasjonen, bare litt annerledes, vi serverte mat fra flere verdensdeler, musikk og fellesskapet stod i sentrum.
Hagen vår har bugnet av deilige bær og epler og dyrkekassene har gitt oss blant annet urter, paprika og jordbær, noe som har gitt oss den perfekte sanse- og måltidsopplevelse.
Det vi har erfart gjør at vi er bedre forberedt og har gode planer og beredskap.
Generasjonsmøter er en viktig del av hverdagen, som vi har savnet gjennom dette året! Disse møtene gir oss muligheten for å skape en kultur på tvers av generasjonene, der samhandling, livsglede og gode øyeblikk får stor plass.
Mye av det vi har erfart og lært har stor overføringsverdi til andre – og gjør at vi er bedre forberedt og har gode planer og beredskap!
Rørende og krevende
Det har vært gjort en formidabel jobb av våre gode medarbeidere/kolleger i ulike roller og funksjoner som plutselig måtte jobbe i andre roller eller en annen avdeling– vi har sett viktigheten av virkelig å jobbe sammen!
Det å se pårørende stå utenfor å vinke og smile til sine på innsiden, har vært rørende og krevende på samme tid. Fra et yrende liv i hus og hage, ble det en stor overgang å stenge dørene.
Dørene er igjen åpne for besøk, men vi ser frem til den dagen vi kan si «Velkommen inn» igjen på ordentlig!
Håp er tanker,
tanker med mening,
tanker med mening i livets tunge stunder
Håp gir oss tro,
tro på oss selv,
tro på at alle kan skape mirakler.
Håpet får frem
våre uante krefter,
krefter som overgår hver eneste mester,
Gi aldri opp håpet,
det gir oss vår styrke!
Derfor er håpet så viktig å dyrke!
(Ukjent)
(Innlegget ble først publisert i Kontakten, Bekkelaget og Ormøy menighetsblad.)