Høyresiden har så langt lagt premissene for debatten om tigging – dette må vi snu. Det handler om menneskeverd. Det handler om rettferdighet, verdighet og omsorg.
Høyre og FrP står fram med arroganse og hersketeknikker for å fortelle oss at tigging er kriminalitet. At tigging er uttrykk for menneskehandel. Med enkel politisk retorikk gjør høyresiden politidokumenter, som viser tigging som en av flere sammenhenger der kriminalitet er blandet inn, til selve sannhetsvitnet.
Alle forsøk på å analysere fenomenet og forstå de menneskene som sitter på gatehjørnene med koppen sin for å be om våre småpenger, er fraværende i debatten.
Vi så og hørte det i debatten fra Litteraturhuset i går. Når forsker Birgitte Ellefsen fra Politihøyskolen viste til anslagsvis 320 saker i Norge med menneskehandel, viste tallene at det i ca. 30 av disse sakene også var opplysninger om tigging. Resten omhandler kriminalitet, menneskehandel og andre straffbare forhold. Det har vi lovregler for. Det er ikke dette tiggedebatten handler om.
Imponerende omsorg
Debatten handler om de menneskene (les: romfolket) som av fattigdom og nød reiser rundt i Europa for å skaffe penger til å brødfø familien i hjemlandet. For en inntekt på fra 50–200 kroner dagen sitter de på våre gatehjørner. Det gir sannelig ingen stor timebetaling. Med den fornedrelsen den enkelte blir møtt med, ser vi en storhet og en omsorg for familien som imponerer. Det er dette bildet av fattige mennesker høyresiden ikke vil ta inn over seg, eller riktigere ikke vil at skal bli synlig i våre gater.
Romfolket har i århundrer vært en pariakaste i Europa. Ettersom den økonomiske krisa i Europa har økt, har mulighetene for de fattigste, de som ikke har muligheter til å leve av eget arbeid eller er omfattet av velferdsordninger, fått det enda verre.
Ignorerer kunnskap
Bymisjon har over flere år systematisk samlet seg informasjon om tiggernes situasjon. Både om romfolkets situasjon i Romania og andre Europeiske land, og våre egne tiggere. Kunnskap om menneskene bak tigging ble ikke bare ignorert, det ble i debatten avfeid som ikke gyldig.
Som Tetzschner sa henvendt til Karin Andersen, SV: «Dere har ikke gjort leksa deres».
SV, Venstre og Rødt hadde sammen med forskeren på Politihøyskolen og Bymisjonen gjort en annen lekse. De var genuint opptatt av fattigdom og menneskeverd.
Vi må snu premissene
Høyresiden har så langt lagt premissene for denne debatten – dette må vi snu. Det handler om menneskeverd. Det handler om rettferdighet, verdighet og omsorg.
Vi har som folk møtt terror og vondskap med blomster og taler om økt demokrati og mer kjærlighet. Det kjennes godt, riktig og helt nødvendig. Det gjelder mennesker vi lett identifiserer oss med. Det kunne vært en av mine som var rammet av terroren. Dessuten var det et angrep mot de verdier demokratiet er tuftet på.
For de mange er det vanskelig å identifisere seg med de fattigste, tiggerne, hjemløse, rusavhengige og alvorlige syke som faller utenfor velferdssystemene. Det er en alvorlig tankevekker. Er menneskeverdet i ferd med å bli erstattet av verdien du har som produksjonsarbeider og verdiskaper som kan øke rikdommen i samfunnet og fylle allerede velfylte lommebøker?
Ingen ønsker tigging, men vi ønsker at mennesker i sin fortvilelse skal få anledning til å skaffe seg penger på ærlig vis, om det så er ved tigging. Og om prisen vi betaler er at vi går forbi med en opplevelse av ubehag.