Vi skal være på vakt når etnisitet koples til kriminalitet, eller stigmatiserende begreper koples til ting vi ikke liker.
Nordlys hadde nylig på avisas førsteside en artikkel med tittelen ”Her blir en av horene kastet ut”. Artikkelen handlet om en russisk kvinne som ble kastet ut av hotell på grunn av påstått sexsalg. Bildet av kvinnen var dårlig sladdet. Det er sjelden begrepet ”hore” brukes i norske media, og sjefsredaktøren kom da også med en beklagelse noen dager etter, etter et svarinnlegg i avisa fra en på Nadheim.
Wikipedia beskriver ordet ”hore” slik: «Begrepet (hor) brukes oftest om seksuell umoral generelt, som skjellsord i formen ”hore”». Altså et svært feilaktig begrep om en kvinne som forsøker å brødfø seg selv eller sin familie i mangel av handlingsalternativer. Selv om ikke ordet ”hore” brukes ofte i media, blir det fortsatt brukt indirekte (blant annet fra Stortingets talerstol), ved for eksempel å kalle de som kjøper sex ”horekunder”. De som selger sex er ”horer”, de som kjøper sex er ”kunder”. Altså ikke stort bedre.
Prostitusjon er en handling – ikke en egenskap
Begrepet ”prostituert” brukes ofte i media og dagligtale, men sjeldent av hjelpetiltak som PRO-senteret eller Nadheim. Dette fordi vi forstår prostitusjon er en handling, ikke en egenskap ved et menneske. De fleste som har prostitusjonserfaring, bruker mesteparten av tiden på ikke å selge sex. På samme måte som Bymisjonen sjeldent bruker begrepet ”rusmisbruker”.
Begrepet ”sigøyner” blir derimot brukt av noen medier, men langt i fra alle, da den offisielle betegnelsen er ”rom”. Ordet ”sigøyner” kommer fra rumenske zigan, som betyr slave. Begrepet ”rom” kommer fra romfolkets eget språk, og betyr menneske.
Kaller ikke seg selv «sigøyner»
Bergens Tidende brukte begrepet ”sigøyner” flere ganger, da de dekket menneskehandelsaken i Bergen for en kort stund siden. Nadheim kontaktet BT og ba dem la være å bruke dette ordet. Det ble da henvist til at leserne trolig ikke la noe negativt i dette begrepet
Felles for disse betegnelsene er at de det gjelder, sjeldent liker å bli kalt for dette og særlig ikke i sammenhenger som er åpenbart negative. Få som har prostitusjonserfaring ser på seg selv som ”horer”. Noen kaller seg selv ”prostituert”, men mange ikke. Og selv om både begrepet ”sigøyner” og ”rom” er omstridte innad i gruppa selv, bruker de fleste begrepet ”rom” om seg selv.
Språk er makt
Språk er makt, og bruk av ord og begreper er også en hersketeknikk. Vi bruker ofte begreper inn i en sammenheng for å si noe (ofte nedlatende), uten å si det. Når en ”hore” skal anmelde en voldtekt, forteller hun at blir hun møtt annerledes hos politiet enn viss prostitusjonserfaringen ikke var kjent. Under dekningen av Strauss-Kahn saken kom det stadig fram at Strauss-Kahn var jøde. Underforstått ikke pålitelig? I menneskehandelsaken i Bergen blir det til stadighet nevnt at de tiltalte er ”sigøynere” eller ”romfolk”. Som da underforstått er kriminelle?
Vi er mange som sitter i glasshus i forhold til bruk av begreper på folk og fenomener. Likevel skal vi være på vakt når etnisitet koples til kriminalitet, eller stigmatiserende begreper koples til ting vi ikke liker.