Streik er et virkemiddel kun for de som er innenfor arbeidslivet. Mange skulle gjerne hatt mulighet til å legge ned det arbeidet de ikke har, og streike over motpartens elendige tilbud.
For å si det først som sist: Jeg er glad for streikeretten og for at fagforeningene i Norge står sterkt. Men det er i mange andre sammenhenger enn i lønnsforhandlinger en kan ha lyst til å streike.
Som når en gang på gang ikke blir innkalt til jobbintervju, uansett hvilke jobber en søker på. For porten inn til arbeidsmarkedet er i realiteten så smal at man helst bør være under 29 år, lys i huden og uten særlig livserfaring for i det hele tatt å kunne klare å smette seg inn.
Men det stopper ikke der. I tillegg må man tåle en offentlig retorikk fra et bredt politisk miljø som beskriver vanskeligstilte på arbeidsmarkedet som en gjeng latsabber. Gi dem 70 koner dagen, da kommer de nok ut i jobb. Hvor er logikken? Nei, da skulle man hatt mulighet til å legge ned det arbeidet man ikke har, og streike over motpartens elendige tilbud.
Skyhøy leie og lang saksbehandlingstid
Eller når en som leietaker i en kommunal leilighet betaler skyhøy leie for en bolig som er i elendig forfatning, mens kommunen bruker leieinntektene på alt annet enn vedlikehold. Da skulle det vært mulig å slå i bordet og si: Hvis ikke dere skjerper dere nå, så streiker vi!
For ikke å snakke om at man som NAV-bruker virkelig bør kunne få streike en gang i blant. Streike over lang saksbehandlingstid, utilgjengelige saksbehandlere, uforståelige dokumentasjonskrav og for at NAV ikke nødvendigvis er et hus man føler seg velkommen til.
Jeg for min del kan på enkelte dager ha lyst til å streike over hverdagens små og store utfordringer. Bussen som kjører fra meg på holdeplassen, sekker og jakker som ligger slengt, parkeringsbot og treigt internett.
Bare for arbeidstakere
Men streik er kun et virkemiddel for de som er innenfor arbeidslivet. Når arbeidere går sammen og kollektivt legger ned arbeidet, kan de tvinge nesten hvilken som helst motpart til å innfri kravene sine.
Jeg mener at streikeretten fungerer så bra at den med fordel kunne utvides til flere områder i livet. Hva med å starte en fagforening for de som står uten arbeid, bor dårlig, er fattig eller generelt har en dårlig dag? Jeg melder meg inn med det samme.