Ungdom besitter – ikke bare viktig – men også unik innsikt som vil gå tapt dersom voksne og samfunnet ikke går inn for å sikre at unge kan få være på plass i seg selv.
Duer er symbolet på fred, rettferdighet og evig kjærlighet, og vi synes det passer godt til beskrivelsen på barn og unge. En gruppe barnerettsaktivister kunne vi ha kalt oss, men det vi først og fremst brenner for er opplysningsarbeid om barns rettigheter.
Vi er Unge DUER – De Unges Egen Rettighetsbase.
Vi består av en gruppe unge personer, alle med ganske ulik bakgrunn. Vi har kommet sammen og blitt en del av Unge DUER. Vår hovedmålsetting er å fremme menneskeverd og rettferdighet, av og for unge.
Barn og unge har en iboende godhet og trenger å bli tatt godt vare på. Men for at de kan være aktive og deltakende samfunnsborgere, er det viktig med god omsorg og beskyttelse mot overgrep. Det er også viktig med særlig fokus på menneskeverd og rettferdighet. Mange barn og unge er opptatt av egne rettigheter og hvordan de virker i den enkeltes liv.
Våre unge duer er talspersoner, skribenter og foredragsholdere, alle unikt engasjert i arbeidet for barn og unges rettigheter. Noen av dem har gjort seg konkrete refleksjoner rundt hva «menneskeverd og rettferdighet, av og for unge» betyr for dem:
Nassima Dzair (27), medisinstudent, erfaren menneskerettsarbeider og ung due. En viktig grunntanke for Nassima er at hvert menneske er født med en iboende verdighet, uavhengig av, etnisitet, kjønn, tro eller sosial status. Den er basert kun på en ting, at man er et menneske, at man er i livet, at man har en plass på denne jord.
I løpet av livet vil man møte på forhold som vil kunne ha en truende, eller krenkende effekt på denne verdigheten. Diskriminering finner sted på bakgrunn av ulike årsaker, mennesker blir fortalt at de ikke er gode nok, at de ikke er like gode som andre, noen får rett og slett ikke noe form for aksept.
Nassima mener derfor at det er viktig at ingen kan ta verdigheten fra den enkelte. Den er der så lenge man lever, og selv etter, som et minne på livet som var. Det er viktig å være bevist på menneskelivets verdighet, i forhold til seg selv, og i forhold til andre. På den måten kommer respekt som en naturlig selvfølge: selvrespekt, respekt for andre, respekt for livet. Dette er grunnlaget for det sett med rettigheter alle mennesker har, og også hvorfor det er essensielt å beskytte disse.
Ida Marie Vilnes (18), student med erfaringskompetanse som tidligere barnevernsbarn. Hun har også gjort seg tanker om «menneskeverd og rettferdighet, av og for unge». Ida Marie er særlig opptatt av begrepsforståelsen. Som liten tenkte hun at «menneskeverd» handlet om hvor mye et menneske er «verdt», men ikke nå lenger. I dag tenker hun at menneskeverd gjelder for absolutt alle, uansett om du er en drapsmann eller en voldtektsmann, handlingene kan definere hva slags menneske du er men som menneske har du like mye rett til å bli elsket.
Når Ida Marie tenker på ordet «rettferdighet», er det et vanskelig ord fordi verden ikke er fylt med den. Hun reflekterer over at rettferdighet ikke er noe det går an å fortjene, vinne eller stjele. Men hun har troen på at hvis du lever et liv etter beste evne, gjør gode gjerninger og kan se mennesker som likeverdige individer, så vil rettferdigheten vise seg for en dag.
Men når Ida Marie kommer til ordene «av og for unge» finner hun dette mer vanskelig fordi hun reiser spørsmål ved hva som egentlig kan sies å være definisjonen på unge. Det viktige er at de som har omsorg for barn og unge lar dem få være nettopp det, barn og unge. Hvis vi ser på barn utsatt for seksuelt overgrep, vil de fleste sitte igjen med opplevelsen av å ha blitt tvunget til «å være voksne». Menneskeverd og rettferdighet handler mye om hvor man plasserer hverandre og hvordan man behandler hverandre. Hennes konklusjon er derfor: la oss unge få være unge, vi er likeverdige og vi kan også utøve rettferdighet selv om ingen lærer oss det, vi har det i oss.
Flexi Aukan (24) hip-hop artist og humanist. Med menneskeverd og rettferd tenker han særlig på de unges rett til å ha sitt eget språk, sin egen uttrykksform, retten til å bli respektert for sin individualitet og valg av kommunikasjonsform. Gateprest Carl Petter Opsahl skrev en doktoravhandling om hip-hop og dens uttrykk for spiritualitet blant unge. Flexi tenker at dette er et godt eksempel på respekt og sunn nysgjerrighet for ungdomskulturer og ungdomsidealer.
Han tenker at ungdom besitter – ikke bare viktig – men også unik innsikt som vil gå tapt dersom voksne og samfunnet ikke går inn for å sikre at unge kan få være på plass i seg selv. Det handler om å «se» ungdom, spørre hvem de er, hvor de er og hva de er på vei til. Og det handler om retten til et ungdomsliv uten fordommer fra samfunnet.
Stian Amadeus Antonsen (28), idealist og menneskerettsarbeider. Han tenker over at det finnes lange tradisjoner for at barn og unge som har samme interesser og mål går sammen, fordi en da står sterkere sammen. Det er en stor organisasjonsflora i Norge, alt fra korps og kor til politiske ungdomspartier, solidaritetsorganisasjoner og interessegrupper. På ulikt vis kjemper alle for grunnleggende menneskeverd og muligheter til å påvirke og delta på de arenaer som påvirker livene våre. Etter 22.juli har Stian blitt mer bestemt i troen på at vi må kjempe for det vi tror på for at alle skal kunne delta – uavhengig av bakgrunn, religion, funksjonsevne, seksuell orientering, sosial status eller utseende. Demokratiet vårt fortjener og trenger at unge som tror på grunnleggende menneskeverd for alle, står sammen og kjemper for det – hver dag.
Menneskeverd og rettferdighet, av og for unge.