Er det ikke uforståelig at noen foreldre lar barna sine få utelate en eller to av klassekameratene på bursdagsfesten? Er ikke det å bidra til mobbing?
Hvem skal komme i bursdagen min?
Bursdagsfeiring med klassekamerater er for de fleste en viktig begivenhet. Det er mange spørsmål å ta stilling til. Skal vi ha vanlig bursdagsfest hjemme? Eller hva med en fest på lekeland, badeland eller bowlingbursdag? Hva skal jeg ønske meg? Og ikke minst: Hvem skal jeg be?
De fleste skoler har en policy der det greit å dele ut invitasjoner på skolen så lenge alle jentene eller alle guttene i klassen blir invitert. I de første skoletrinnene er dette stort sett uproblematisk, men etter hvert er det er ikke lenger så gøy å ha med Nils og Kari eller Juan og Christina i selskapet. Det er ofte et stort antall elever i hver klasse og mange finner sin lille klikk i den store gjengen. Gjestelisteutfordringen blir derfor løst ved kun å invitere en liten håndfull. Så lenge det er flere fra klassen som ikke blir invitert enn de som blir invitert, er dette en godkjent praksis. Invitasjonene blir levert i postkassa eller SMS`er sendes til de utvalgte.
Ukloke foreldre bidrar til tidlig eksklusjon
En skulle tro at dette var kjøreregler som foreldre anno 2012 skulle klare å følge. Likevel skjer det samme hvert år, i nesten alle klasser. En eller annen inviterer til bursdagsfest, men dropper et par stykker. Det er uforståelig at foreldre lar barna sine få utelate en eller to av klassekameratene sine på bursdagsfesten. Hva tenker foreldrene på? Det er da mange nok av dagens skolebarn som i hvert friminutt, i laginndelingen i gymmen og etter skoletid som må tåle å bli utestengt, om de ikke også skal bli utestengt fra klassens bursdagsfeiringer. Med foreldres stilltiende velsignelse, kan noen barn risikere aldri å bli bedt i et eneste bursdagsselskap, fordi de ikke er en del av noens eksklusive klikk.
Ansvarlige voksne
Det er ikke lett for oss foreldre å ha kontroll over hva som skjer i skolegården eller på veien hjem fra skolen. Vi kan derimot ha full kontroll over hvem som skal bli invitert i bursdagsfesten til barnet vårt. For det gjør vondt å bli oversett og holdt utenfor. Klumpen i magen, usikkerheten, de vanskelige tankene: Hva er det med meg? Hvorfor er jeg ikke bra nok? Hvis jeg bare blir tynnere, får kulere klær, hvis jeg bare…
Barna våre trenger ansvarlige foreldre. De trenger ansvarlige foreldre som også tar ansvar for at heller ikke andres barn blir holdt utenfor fellesskapet. Og vi som er foreldre til de barna som stort sett alltid blir invitert, må våge å utfordre de foreldrene som lar barna sine utelate den ene i det gode selskap. Jeg håper jeg er modigere og klokere neste gang.