Det står mye i ulike medier om omsorg og mangel på omsorg til personer med demens. Mest når det er mangel på omsorg, som selvsagt er svært alvorlig. Hvor dårlig eller godt kan det bli? Går det an å måle omsorgspraksis, da? Ja, og det er litt krevende. Men måleverktøyet finnes!
Alle har krav på et godt omsorgstilbud. Men hva er egentlig det? Det finnes flere definisjoner på hva et godt omsorgstilbud er, og de er gjerne definert av sykehjemmets ledelse eller av kommunen. Men går det an å tenke seg en metode der sykehjemspasientene selv kan påvirke til at omsorgspraksis blir bedre?
Ja, det gjør det.
Kartleggingsverktøyet Dementia Care Mapping (DCM)
Jeg må først fortelle om selve verktøyet, Dementia Care Mapping, som ble utviklet nettopp for å måle kvaliteten på omsorgstjenester i England for over 20 år siden. Det er en observasjonsmetode. Man kartlegger i 4-6 timer ved å fortolke pasientenes opplevelser av hvordan de synes å oppleve velvære, humør og engasjement med det som skjer. Det kan være alt fra å kikke seg rundt i stua, stirre i gulvet eller falle i søvn, via hvordan måltider oppleves eller å få prate med noen om sin livshistorie. DCM er et standarisert verktøy med klare regler for hvordan selve kartleggingen utføres. Man kartlegger også relasjoner mellom pasienter og pleiere, eller mangel på disse. Helsepersonell utdannes på egne DCM-kurs for å lære å kartlegge omsorgspraksisen, som utføres i fellesarealer. Målet er å utvikle mer personsentrert omsorg overfor personer med demens på sykehjem.
Jeg er en slik DCM-kartlegger, og har hatt glede av det i flere år. Verktøyets hovedhensikt er å bruke resultater av kartlegginger til å veilede personalet i avdelingen slik at de kan finne løsninger mot å bli stadig bedre i sin daglige demensomsorg.
Tilbake til at pasientene selv kan påvirke utvikling av omsorgspraksis: Resultatene av det jeg kartlegger blir altså presentert for personalgruppa i eget møte. Jeg forteller om hva f.eks. fru Olsen har gjort i løpet av formiddagen, og hvordan vi tolker at hun har opplevd sine aktiviteter. Kanskje fru Olsen ikke har hatt noe glede av det hun har holdt på med? Kanskje hun har vært preget av å søke kontakt? Likte hun maten? Var matstunden preget av matservering eller et måltid? Ble hun sett og fikk kontakt ofte nok? Pleierne som kjenner fru Olsen skal deretter jobbe med hvordan fru Olsen kan få det bedre i avdelingen. Kanskje rutiner bør endres?
Andre ganger kartlegger vi mye god omsorg gitt av pleiere som viser forståelse for pasientens situasjon ved å understøtte behov for samtale, trygge og trøste, invitere til aktiviteter og skape engasjement. Slik omsorgspraksis er like viktig å rose, men det er alltid noe som kan videreutvikles.
Konkrete tilbakemeldinger skaper endringer
Utvikling av omsorgspraksis trenger så konkrete tilbakemeldinger. Mest positivt, for personalet gjør sitt beste og trenger støtte i en krevende jobb. Noen ganger trengs det mer kunnskap om pasientens behov, andre ganger må en uhensiktsmessig pleiekultur bearbeides, og noen ganger trengs det bevisstgjøring på å gjøre mer av det man egentlig kan i travle hverdager. Det tar f.eks. ikke ekstra tid å hilse bekreftende ved å si «God dag, fru Olsen, så hyggelig å se deg». Effekten kan måles.
Dementia Care Mapping brukes faktisk på sykehjem verden over, og de senere årene har Norge kommet i gang. Personalerfaringene er ofte at det er godt å få så konkrete tilbakemeldinger på hvordan man bør jobbe videre. Og ikke minst beskrivelse om hvordan pasientene har det på stua når personalet ikke er tilstede…
Utvikling av omsorgspraksis er lange prosesser
Verktøyet må brukes som en utviklingsprosess og det må rekartlegges minst hvert år, gjerne oftere. Sykehjem, som har brukt verktøyet over tid, erfarer at omsorgspraksis utvikler seg positivt fordi man blir mer bevisst på pasientens individuelle behov. Personer med demens klarer ikke selv å beskrive hvordan de har det på sykehjemmet, nettopp fordi de ikke husker dagens frokost eller den hyggelige trimgruppa. Men de uttrykker opplevelser i øyeblikket fordi de lever så veldig i nuet.
Vi må ta vare på de gode stundene. Og vi må skape flere. God omsorgspraksis er preget av mye gode stunder. Kartleggingsverktøyet Dementia Care Mapping gir konkret tilbakemelding til pleierne på hva som oppleves som gode stunder, og hvilken forskjell personalets tilstedeværelse gjør.
Det er motiverende å få tilbakemelding på at mitt kartleggingsarbeid gjør en forskjell.
Flere som blir med?
Les også: Er glemske uten forstand?