På Natthjemmet har jeg opplevd brukermedvirkning i praksis. Jeg fikk et brev der de sa at de trengte min kompetanse og erfaring. Det var en utrolig opplevelse å kunne føle seg etterspurt og at de trengte nettopp meg.
Natthjemmet er et overnattingstilbud for damer med rusproblematikk og prostitusjonserfaring. Man trenger ingen henvisning for å overnatte der.
Det er 14 sengeplasser. Det er et eget kjøkken og skap fulle av mat som jentene fritt kan disponere. Det er alltid en ansatt, en praksisvakt, samt frivillig på vakt hele døgnet.
Jeg mottok et brev i posten der det stod at Natthjemmet trengte meg og min kompetanse. Da trakk jeg bredt på smilebåndet. Jeg hadde ikke gjort et såkalt arbeidsslag på 16 år, dog hadde jeg på mitt vis arbeidet hardt! Det var en utrolig opplevelse og kunne føle seg etterspurt og at de trengte nettopp meg.
Planen min var og nyktre opp etter at jeg hadde fått kommunal bolig, sånn at jeg hadde en dør å lukke bak meg.
Planen ble fort endret da jeg begynte på Natthjemmet, bla. fordi da måtte jeg ha 1500kr i baklomma til heroin for å være frisk under en hel vakt. Etterhvert som jeg fikk annerkjennelse for den jeg er og arbeidet jeg gjorde, økte lysten til å kunne sette seg opp på vakter, og ta ansvaret for og følge opp disse. Dermed ønsket jeg og bli nykter litt fortere.
Jeg fikk hjelp av en lege som søkte meg inn på gatehospitalet, der jeg nyktret opp og fikk morfinsulfat som gjorde at jeg kunne stå oppreist.
Ingen pekefinger
På Natthjemmet var det bruk for meg. De gjorde det de kunne for å imøtekomme mine forslag og ideer. Aldri noe pekefingermentalitet. Inviterte inn i brukermedvirkning og reell brukermedvirkning! Jeg ble møtt med muligheter i stedet for restriksjoner , de tilrettela en tilhørighet, det å føle seg verdsatt for den man er og det man kan. Relasjoner til andre ansatte; – De som får deg som arbeidstaker er heldige! Og masse positiv feedback fra jentene på huset. Av og til skal det så lite til for at jentene skal kunne legge «gata» bak seg når de kommer inn. Så sant man bare vet hva man skal gjøre.
Tenk på overføringsverdien i dette, og hva det kan bety for andre. Ikke minst den økonomiske verdien, samt den personlige verdien.
Overføringsverdien til samfunnet; Hva om vi satte oss ned og sa: dette vet vi ikke hvordan vi skal takle, har dere brukere noe formening? I stedet for å kjeppjage folk fra den ene siden av Skippergata til den andre. En tankevekker!
Ansatte må bli sårbare
De som faktisk kan stå i veien for brukermedvirkning er de ansatte selv. For dette innebærer å måtte gi fra seg kontrollen, noe de fleste er lært opp til og ha og ta til enhver tid. Det gjør dem sårbare. Men det er igjen felles form brukeren. Sårbarhet. Vi blir også utsatt for forventninger og tidligere oppfatninger. En ansatt har gjerne utført oppgaver på en viss måt, og så kommer du og utfordrer dem med nye måter og jobbe på.
Samtidig krever det samarbeid. Noe min utvikling har ført med seg, er at nå skjønner jeg at det er fordelaktig å slippe og delta/ta sider ved en konfrontasjon med jentene på huset. Det er et eksempel på at jeg har vokst med oppgaven. Hvorfor det er en fordel at en ansatt gjør nettopp dette? Arbeidsoppgaven blir satt til der du er. Også vokser man på dette.
Etterspørselen etter min kompetanse, er bare blitt mer og mer verdsatt. Det har tatt 1/2år, for noen tar det lenger tid.
Som praksivakt har man en miljøarbeider-profil, ikke terapeut! Mye kan dekkes av ordet: hobbypsykolog.
Man sier ikke; dette kan du ikke gjøre. Men: Vi kan være sammen om å løse oppgaven, der vi begge blir gitt mulighet til å bli mer og mer av oss selv! Problemer med rus blir taklet med RAUSHET!!
Alle kan bidra
Alle har noe i seg som de kan bidra med. Raushet gjør at vi alle kan være del av utviklingen og fellesskapet.
Imens kan vi ha en annen forståelse basert på en annen livserfaring. Slipp løs kreftene!
En rusrelatert problemstilling kan ta en halvtime å løse. For en ansatt uten samme erfaring ville det tatt hele natten. Samtidig er det en ansatt tilstede. En vekselsvirkning som gjør det mye bedre.
Jeg vokser med oppgaver, i stedet for å måtte dra på institusjon. Muligheter åpner seg i stedet for å bli stengt.
Når noe blir nytt
Natthjemmet krever ikke endring, de er bare glad for at du har fått en annen livskvalitet (ved et nyktert liv).
Det finnes passive mottakere – og aktive. De er gitt makt til og ta kontroll over egen livssituasjon, så langt det lar seg gjøre. Men passive deltakere endrer seg ubevisst. Når noe blir nytt, endrer ting seg. De blir mer aktive.
Det er viktig for meg å stå frem, og synliggjøre brukeren og mulighetene. Og vise solidaritet med kvinner i samme livssituasjon. Ha noe annet og fortelle venner og familie.
Mye positivt har skjedd med meg i denne utviklingen. Jeg er på facebook, er blitt intervjuet flere steder, jeg holder foredrag, og opplever at folk er interessert i mine erfaringer.
Nettopp fordi arbeidsoppgavene blir satt til der jeg er.