Vi nordmenn ser på oss selv som verdensmestre i frivillighet, men vi som arbeider i ideell sektor har lenge varslet at vi kommer i skvis. Denne uka fikk vi flere gode nyheter.
Ideell sektor? Det er all den innsats som ytes for fellesskapet uten tanke på profitt eller egennytte. Det gjelder idrettsforeninger, menigheter og ungdomsklubber så vel som Sanitetskvinnene, Røde Kors og Frelsesarmeen. Det dreier seg om fritidsarrangementer og dugnad for et tryggere oppvekstmiljø, så vel som koordinerte leteaksjoner, døgnbemannet krisetelefoni og profesjonell rus- eller eldreomsorg.
Et bærekraftig og inkluderende samfunn avhenger av denne innsatsen. Enda viktigere: Alle, som enkeltmennesker og som borgere, trenger vi denne innsatsen. Alle trenger vi noen.
Skvis
Men av og til tas ideell sektor og frivillige organisasjoners innsats for gitt. Vi i Norge ser ofte på oss selv som dugnadens opphavsland. Som verdensmestere i frivillighet. Men vi som arbeider i denne sektoren har lenge varslet at ideell sektor kommer i skvis, om den ikke anerkjennes som noe særegent – hverken offentlig eller kommersiell – og gis rammevilkår som gjør at den ikke bare overlever, men vokser og trives.
Denne uka fikk vi gode svar på tiltale fra regjeringen . Vi fikk nyheten om 320 friske millioner inn i neste års statsbudsjett momskompensasjonsordningen for frivillig sektor. Og i revidert nasjonalbudsjett for i år er det satt av 200 millioner for kompensasjon av pensjonskostnader for ideelle aktører som driver på kontrakt med helseforetakene.
Gode nyheter
Dette er gode nyheter. Men viktigst av alt var likevel at vi denne uka endelig undertegnet en samarbeidsavtale med Regjeringen. Det skjedde i Forbruker- og administrasjons- og kirkedepartementet, med statsråden Rigmor Aasrud og den nye helse- og omsorgsministeren Jonas Gahr Støre til stede. Vi var representanter for ideelle organisasjoner, samlet gjennom Virke, FrivillighetNorge, Ideelt Nettverk og KS Bedrift.
Samarbeidsavtalen om leveranser av helse- og sosialtjenester er resultatet av et grundig og møysommelig arbeid for å bedre rammevilkårene for ideelle aktører. Den “anerkjenner, styrker og synliggjør den viktige rollen som ideelle aktører spiller i den norske velferdsstaten,” som det står. I likhet med en tilsvarende avtale i Sverige, lister den opp en del overordnede prinsipper for god samhandling mellom offentlige og ideelle:
Prinsipper for samhandling
– Prinsippet om kvalitet – som anerkjenner kompetansen i ideell sektor, og stiller krav deretter.
– Prinsippet om god bruk av offentlige midler – som fastholder en felles forpliktelse til å levere best mulig tjenester innen rammen av de ressursene som stilles til rådighet.
– Prinsippet om langsiktighet og forutsigbarhet – slik at vi skal slippe å bygge opp kultur, kompetanse og tilbud som ikke tør se lengre framover enn til neste anbudsrunde om noen få år.
– Prinsippet om uavhengighet – at ideelle aktører fortsatt skal kunne utfordre, som “korrektiv og alternativ” til de offentlige institusjonene.
– Prinsippet om mangfold – som understreker verdien av flere aktører og metoder, og bidrar til innovasjon og nytenkning.
– Prinsippet om dialog – for å fremme en gjensidig utveksling av erfaringer og kunnskap, problemforståelser og prinsippspørsmål. I dette punktet nevnes også spesielt en akilleshæl: De ideelle aktørenes pensjonskostnader.
Ut i livet
Dette er en avtale som det er grunn til å feire – så langt. Men nå skal den settes ut i livet. Det innebærer at den trenger så vel tverrpolitisk oppslutning som byråkratisk vilje til oppfølging. Helseminister Støre har lovet at denne avtalen nå blir sendt til alle helseforetakene, og at den vil bli brukt i forbindelse med styringsdokumentene for helseforetakene framover. Det er en god start.
Samtidig som dette løfterike skjer, er vi i ferd med å legge ned en topp bemannet og utstyrt rusbehandlingsinstitusjon vi vet det er og ville ha vært bruk for i mange år framover. Jeg tenker på NyBøle. Det gjør vondt, for vi vet det er mange som taper på det – først og fremst blant dem institusjonen er til for. Vi i Bymisjonen mister kompetente medarbeidere og en framtidsrettet virksomhet som vi har satset mye på. Men også samfunnet som helhet taper når slikt skjer. Det er neppe god forvaltning av fellesressursene i det lange løp.
Det er ikke sikkert resultatet ville vært annerledes om avtalen hadde kommet før. Men vi håper og tror at den på sikt vil bidra til at vi kan unngå slike nedleggelser og tap. Og mer enn det: At den vil føre til en sterkere ideell sektor. Det trengs.