I går satt jeg i kafeen og drakk kaffe med en av våre rumenske gjester. Plutselig så han på meg og sa på sitt litt haltende engelsk: «Det er en ting jeg ikke forstår med Norge. Kan du forklare for meg?»
Han fortsatte: «Dere er rike og derfor kommer noen hit for å stjele. Det er ikke bra, og tyvene må dere ta. Dette er et stort problem i Norge. Det ser vi, vi som er på gata. Men så bruker politiet og vekterne masse tid på oss som er fattige. På meg og min sønn som bare samler flasker. Til og med på natten bruker de tid på oss. De vekker oss, og sier vi må gå et annet sted.
Og om dagen, når vi samler flasker, kommer vektere. De ber oss gå vekk. Gå et annet sted. Spesielt er de på stasjonen når vi er der og leter etter flasker. Det er et stort problem for oss, særlig når det er kaldt, for da er det mindre flasker ute. Vekterne kommer og tar oss i armen og så må vi gå ut. Det skjer hele tiden, enda vi har lov til å være der inne vi som alle andre. Jeg skjønner ikke hvordan de kan ha tid til det? For mens de følger oss ut, stjeler kanskje noen en lommebok fra noen andre.
Og mens politiet går etter oss om natten gjør kanskje noen innbrudd i et hus. Hvorfor gjør de dette? Vi er bare fattige!»
Jeg ble svar skyldig.
Les også: I samme båt