Vi har kjent hverandre i litt over to år. “Sofia” er 22, jeg er 28. Hun er fra Romania, jeg er fra Sverige. Vi arbeider begge to på gata i Oslo. Jeg arbeider oppsøkende for Nadheim, hun selger seksuelle tjenester.
Det begynner å bli kaldt ute, det har blitt oktober. Det er min første oppsøkende vakt på en god stund. For en tid siden fikk jeg barn, og jeg benyttet min rett til foreldrepermisjon. Jeg har nettopp kommet tilbake på jobb.
Jeg ser Sofia på avstand, hun står sammen med noen andre kvinner. Det blir et flott gjensyn. Vi gir hverandre to kyss på kinnet og en lang klem. Sofia spør meg hvordan jeg har hatt det. Om det ble en gutt eller en jente, og hvor stor gutten min var da han ble født. Så tar hun opp sin telefon, blar gjennom noen bilder på kameraet, gir telefonen til meg og sier: – Se her, jeg har også blitt mamma! En nydelig liten jente. To måneder gammel. Sofia har nettopp kommet tilbake på jobb hun også.
Prostitusjon er ikke en identitet
På Nadheim beskriver vi våre brukere med ordene: Kvinner og menn med prostitusjonserfaring. Mange av dem vi møter, opplever seg stemplet av samfunnet på bakgrunn av at de selger eller har solgt seksuelle tjenester. Når vi bruker ordet «erfaring» poengterer vi at prostitusjon ikke er en identitet, men en erfaring blant mange andre erfaringer i livet.
Å få et barn var for meg en stor erfaring som har snudd om på livet. Innsikten slår meg når jeg står der sammen med Sofia, at mange av dem jeg møter via Nadheim også har gjort denne erfaringen, de har også barn. Gatas lys forandrer seg når jeg bytter ut bildet av dem jeg møter, fra kvinner og menn med prostitusjonserfaring til mammaer og pappaer.
Mødre med ulikt utgangspunkt
Det føles fint å dele en så stor erfaring med dem jeg møter. Samtidig innser jeg også at mye i forbindelse med det å ha omsorgen for et barn i Norge er totalt ulikt det å ha omsorgen for et barn i andre deler av verden. Med fulle rettigheter i Norge har jeg nytt godt av velferdssystemets goder. Jeg har mottatt full lønn for å være hjemme og bli kjent med min sønn. For den som er i ordinært arbeid gis det foreldrepermisjon også i Romania, men pengene er marginale. En nybakt forelder i Romania er avhengig økonomisk støtte fra familie og venner.
Sofia har ikke rett på foreldrepenger eller annen økonomisk støtte hverken fra Romania eller Norge. Sofia har heller ikke en familie som klarer å bistå henne økonomisk. Tvert imot forsørger hun allerede sin egen mamma og bestemor. Hun forteller meg at hun, da hun var gravid, sparte opp penger slik at hun kunne være hjemme med barnet sitt de første to månedene. Nå er det snart vinter, og familien hennes trenger ved til fyring. Sofia er analfabet, hun stiller ikke sterkt på hverken det rumenske eller norske arbeidsmarkedet.
Ikke noe reelt alternativ
Nadheims visjon er et samfunn der alle mennesker har reelle alternativer til prostitusjon. Jeg kjenner Sofia godt, og jeg trenger ikke å spørre henne om hva hun ønsker seg i livet. Jeg trenger ikke å spørre henne hvorvidt hun ville valgt å bli hjemme i Romania med sin lille jente hvis hun hadde hatt det som et reelt alternativ.